Verdens mest oppkoblede mann, Chris Dancy, på scenen under Telia IoT Symposium 2017.

Hva kan vi lære av verdens mest oppkoblede mann?

I over ti år har Chris Dancy vært koblet til internett med mer enn 700 sensorer. – –– Du er meg om bare noen år, sier han.

I fjor inviterte vi norsk næringsliv til et dypdykk i IoT og hvilke muligheter som følger med teknologien. En av de inviterte var verdens mest oppkoblede person, Chris Dancy.

Jeg tror vi er på vei til at internett blir et indre nett.

Chris Dancy, verdens mest oppkoblede mann.

Han har rundt 700 ulike sensorer på kroppen som registrer nær sagt alt han foretar seg. Da vi pratet med ham tegnet han et spennende bilde:

– Nordmenn er i verdenstoppen på å være tilkoblet, og jeg tror ikke folk helt skjønner hvor raskt utviklingen går. Selv ser jeg ikke på min oppkoblede hverdag som noe veldig unikt, men bare som et eksempel på din hverdag om noen få år, forklarer Dancy.

– Snart vil ikke internett være noe utenpå oss, men bli integrert i livet på en helt annen måte. Jeg tror vi er på vei til at internett blir et indre nett, sier Dancy.

Chris Dancy på scenen, holder opp venstre arm med diverse gadgets.

Selv om Dancy nok ikke mener det bokstavelig, vil internett bli mer integrert i livene våre. Foto: Telia.

Fra internett til et indre nett?

Dancy er inne på noe. Vi er i ferd med å bli blinde for hvilken utvikling vi står i. For bare 10 år siden kom den første smarttelefonen – iPhone. Fullpakket av sensorer kan den vekke deg når du sover som lettest, fortelle deg hvor du er, hvilket vær du vil få, hvor mange skritt du har gått.

Etter det kom de kompakte smartklokkene som registrerer enda flere helsefunksjoner. Videre finner vi en hel rekke andre produkter som varmeovner, kjøkkenapparater, hvitevarer, biler og smarte bygg.

Så om ikke lenge sitter vi ikke bare med en smarttelefon, men et smart samfunn. Vi vil leve med internett integrert i alt det dagligdagse. 

Ny teknologi er avgjørende

For å koble alt sammen trengs det nettverk. Kanskje har du fiber i huset, og vet at Telia er kåret til å ha Norges beste 4G-nett, men mer ukjent er det at det har kommet et helt ny kommunikasjonsteknologi i Norge – ene og alene for tingene rundt oss, slik at de skal kunne fore oss informasjon: Narrowband IoT.

Telia var først i Norden til å lansere denne teknologien, som blant annet har gitt norsk landbruk nyvinninger som «den digitale gjeteren» som gjør 1000 sauer smarte og automatiske vanningssystemer som passer på å gi bonden informasjon om noe er galt.

Så du kan tenke på det slik: Det du får i det private er det visjonære selskaper som står bak. De utvikler også ting til industri og varehandel. Vil du vite hvordan du kan anvende IoT, og ruste opp din bedrift -  så kan vi samarbeide med deg for å realisere mulighetene.

Dancy skjermet seg fra venner

Da Dancy for omtrent ti år siden koblet seg opp til internett var det ikke tenkt som et teknologiprosjekt. Dancy var overvektig og hadde fått beskjed av legen om at han var nødt til å legge om kostholdet og være mer aktiv.

Jeg skjønte plutselig når jeg var minst aktiv og med hvilke mennesker som dro meg ned til en usunn livsstil.

Chris Dancy

Teknologi, spesielt ulike helseklokker, endte med å bli helt sentral for hans evne til å lykkes.

– Jeg hadde utfordringer med min egen helse, og vurderte det slik at teknologi kunne hjelpe meg med å komme i form. Da jeg gikk i gang med å knytte flere ulike sensorer opp mot meg selv gjorde teknologien det ikke bare mulig å se hvor mye jeg spiste og drakk, men også danne et bilde av når, hvor og med hvem.

– Jeg skjønte plutselig når jeg var minst aktiv og med hvilke mennesker som dro meg ned til en usunn livsstil. Jeg måtte gjøre et valg. Jeg skjermet meg selv for innflytelse fra visse personer og gikk ned 50 kilo, forklarer Dancy.

Armen til Dancy består av flere smartarmbånd som hele tiden synkroniseres med dataprogrammene han har hjemme. Foto: Telia.

Armen til Dancy består av flere smartarmbånd som hele tiden synkroniseres med dataprogrammene han har hjemme. Foto: Telia.

E-helse vil endre helse-Norge

Dancy er et vandrende eksempel på hvordan sensorer på kroppen kan hjelpe til med å endre en uheldig livsstil. E-helse-markedet er spådd til å nå 2500 milliarder innen 2022. Den eksplosive økningen av påkoblede enheter åpner døren for en rekke nyheter innen helsesektoren.

Vi vil se mer til sensorer og en eksplosjon av oppkoblede enheter.

Rune Fensli, professor, Universitetet i Agder.

Treningsarmbånd, smartklokker og andre wearables som sender informasjon til helsetjenesten er bare toppen av isfjellet av hva vi har i vente.

Rune Fensli, professor på Senter for e-Helse ved Universitetet i Agder spår at vi i fremtiden kommer til å få ett økosystem som gjør at dingser fra forskjellige produsenter kan snakke sammen, og journaler fra forskjellige punkter kan samles.

– Vi vil se mer til sensorer og en eksplosjon av oppkoblede enheter, sa han da vi intervjuet han tidligere. Det betyr at legen kan vite mer om deg, alle legejournaler kan samles, legen kan stille bedre diagnoser og du kan holde deg lengre frisk.

Et hjem som bedrer humør og helse

For Dancy var det ikke bare helsa som ble bedre. Med så mange sensorer på kroppen oppdaget han også at han kunne forbedre livet på andre måter.

Ekstremt innholdsrik kalender-oversikt.
Chris Dancy har en svært avansert kalender, men dataen han kan trekke ut herfra bidrar til bedre helse, en mer effektiv hverdag og økt livskvalitet. Foto: Telia.

Han koblet sensorene på kroppen sammen med hjemmet. Huset sanser når han er på vei hjem, det varmes opp, lysene slås på og når han er nære nok så låser huset seg opp.

Sensorene registrerer også hvilket humør han er i - lenge før han er bevisst det. Blir han irritert eller lett oppbrakt sendes det signaler til stereoanlegget som begynner å spille beroligende klassisk musikk. Begynner lysene i huset å blinke så er det et signal om at han må stresse ned. Sensorene gir også annen type informasjon:

– Plutselig fikk jeg oversikt over når på døgnet jeg var mest produktiv, og under hvilke forhold. Jeg vet nå hvilken styrke jeg skal ha på lyset i arbeidsrommet, hvor varmt det skal være og hvilken luftkvalitet som gir best arbeidsforhold.

– Andre sensorer sier fra om jeg må skifte sittestilling for ikke å stivne til. Dette er data jeg bruker i det daglige for å få et bedre liv og produsere mer effektivt, forteller han.

Et samfunn til tjeneste

Telia jobber tett sammen med flere samarbeidspartnere for å finne løsninger der sensorteknologi kan gjøre norske bedrifter enda bedre. Allerede nå har Telia bidratt til bedre luftkvalitet i Oslo gjennom et samarbeid med Oslo Bysykkel. Smart belysning for veier, parker og gårdsplasser kan spare norske kommuner for enorme strømregninger.

Dancys eksempler viser hvordan et mer oppkoblet samfunn vil påvirke både jobb og privatliv. Ikke minst vil det gi fordeler for bedrifter som vil digitalisere og finne nye løsninger. 

Nysgjerrig på IoT? Kontakt Telia!

Telia jobber tett på andre teknologivirksomheter og partnere. Det er gjennom partnerskap de store fremskrittene skjer, og vi håper på flere spennende IoT-samarbeid i årene som kommer.

Sitter du inne med noen spennende idéer innenfor tingenes internett? Les mer om IoT og digitalisering, og ta gjerne kontakt.

Var denne siden nyttig?