Erfaringene fra Ukraina: Slik kan vi styrke Norges digitale forsvar
Sabotasje, cyberangrep og sammensatte trusler. Som et av verdens mest digitaliserte land er Norge avhengig av at den kritiske digitale infrastrukturen fungerer. Hva kan vi lære av erfaringene fra ukrainske mobiloperatører, som har overlevd tre og et halvt år med russiske angrep?
Dette er saken:
- Det ukrainske mobilnettet har overlevd tre og et halvt år med russiske angrep. Nå deler en tidligere visedirektør i Kyivstar erfaringer med Norge, slik at vi kan styrke vårt digitale forsvar.
- Norge er et av verdens mest digitaliserte land. Vi er sårbare for angrep. PST mener russiske hackere allerede har sabotert norsk infrastruktur.
- Kyivstar forberedte seg. De bygget ekstra datasenter, intensiverte beredskapen og øvde på kriser før krigen brøt ut.
- Under krigen samarbeidet Kyivstar tett med konkurrenter og myndigheter. Det gjorde nettet mer robust. I tillegg reparerer telemontører fortløpende ødelagt infrastruktur for å stabilisere nettene etter angrep.
- Telia vet hvor viktig det er å samarbeide, også i Norden. Telia Norge kan sende trafikk via Finland og Sverige hvis norske nett svikter. Telia Company deler sikkerhetsinformasjon og overvåker trusler sammen.
- Regjeringen vil øke sikkerheten til digital kritisk infrastruktur. De åpner for å dele regningen med det private næringslivet. Konkrete planer kommer i høst.
Bare ti kilometer unna. Volodymyr Kabanenko så fra Kyiv hvordan russiske styrker raserte kritisk digital infrastruktur på vei mot Ukrainas hovedstad i slutten av februar 2022. Forstedene Irpin og Bucha ble okkupert. Flyplassen Hostomel, like nordvest for hovedstaden, falt også i russiske hender. Vestlig etterretning var overbevist – Ukraina ville falle raskt.
– Det var den aller vanskeligste perioden, forteller Kabanenko, som var teknisk visedirektør i Ukrainas største mobilselskap Kyivstar i 2022.
Sivile søkte til T-banestasjoner og kjellere for å beskytte seg mot bomber og missiler. Men basestasjoner, fiberlinjer og kraftverk var enkle mål.
– Ødeleggelsene har vært massive, sier Kabanenko.
På det meste var 60 prosent av Kyivstars 10.000 basestasjoner slått ut av russerne, ifølge Digi. Samtidig ble mobilnettet vest i Ukraina overbelastet av mennesker på flukt fra invasjonen i øst.
Hvordan opprettholder Ukraina mobilnettet mens infrastrukturen hele tiden ødelegges? Og hva kan det digitale Norge lære av ukrainernes erfaringer?
Volodymyr Kabanenko har reist fra Kyiv til Telia under Arendalsuka for å fortelle om sine erfaringer etter tre og et halvt år med krig.
Kabanenko møter digitaliseringsminister Karianne Tung, Telias sikkerhetssjef Erik Wehler og tidligere Nato-stabssjef Stian Jenssen. De forteller hvordan det digitale Norge forbereder seg på en mer usikker morgendag.
Sårbare Norge
Norge er et av verdens mest digitaliserte land. Det er både en styrke og en sårbarhet. Vi er utsatt for sabotasje og cyberangrep. PST mener det var prorussiske hackere som saboterte et damanlegg i Bremanger i april (kilde). De mistenker at samme gruppe står bak et annet hackerangrep mot kraftbransjen på Østlandet (kilde). Det skjer etter at PST tidligere i år advarte om at sabotasje mot norske mål er sannsynlig.
Er vi forberedt?
– Vi ser at den digitale infrastrukturen er utsatt, sier Karianne Tung, digitaliserings- og forvaltningsminister.
Hun vil gjøre Norge til verdens mest – og best – digitaliserte land.
Tung trekker frem Nkoms rapport om Norges digitale infrastruktur, som blant annet beskriver sårbare føringsveier i nettet. Veiene kan enkelt saboteres eller ødelegges ved ekstremvær.
Vi gjør mange konkrete tiltak basert på analysene for å gjøre den digitale infrastrukturen mer robust.
Karianne Tung, digitaliserings- og forvaltningsminister.
Det utenkelige
Kabanenko og Kyivstar var forberedt. Etter at russerne annekterte Krim i 2014, intensiverte Kyivstar beredskapsplanleggingen.
Selskapet bygget et tredje datasenter vest i Ukraina. De to eksisterende datasentrene lå øst i landet, i faresonen for et russisk angrep.
I tillegg hadde Kyivstar hyppige beredskapsøvelser med ulike scenarier. Det hjalp.
– Rett før invasjonen i 2022 øvde vi på et krigsscenario i Odessa. Dermed visste de ansatte der hva de skulle gjøre da krigen kom, forteller Kabanenko.
Kabanenko understreker at beredskapsøvelser er helt essensielt for å være forberedt på det ukjente.
Erik Wehler i Telia støtter Kabanenko. Han sier hyppige kriseøvelser er viktig for å forberede oss på det vi ikke forventer.
– Den neste krisen vil aldri bli lik scenariene vi forbereder oss på. Men øvelsene trener oss opp til å ta raskere, bedre og tryggere valg når det uventede skjer. Bruddstykker fra øvelsene er til stor hjelp når vi håndterer ekte kriser, sier Wehler.
Sterkere sammen
Kabanenko merket seg én positiv effekt ved fullskalakrigen. Næringslivet og myndigheter begynte å samarbeide tettere:
- Operatørene samlet seg i daglige koordineringsmøter. Det ga resultater: To uker etter fullskalainvasjonen lanserte operatørene nasjonal roaming. Dermed kunne brukerne bytte mellom de tilgjengelige nettene uten begrensninger.
– Vi prøvde flere ganger å få til nasjonal roaming før krigen. Ingen var særlig interesserte. Det endret seg da krigen brøt ut, forteller Kabanenko.
- I starten av krigen overbelastet ukrainere på flukt mobilnettene i grenseområdene mot vest. I samarbeid med internasjonale operatører klarte Kyivstar å øke kapasiteten i områdene. De lanserte også en «roam like home»-tjeneste, slik at ukrainere utenlands kunne bruke telefonen uten ekstra kostnad.
- Etter dialog med myndighetene fikk alle operatørene utvidet sitt frekvensområde. Det gjorde at Kyivstar kunne rulle ut LTE-teknologi i 900 MHz-båndet, noe som ga bedre dekning for overføring av data i nettet.
Tettere samarbeid har gitt mer motstandsdyktige mobilnett med høyere kapasitet, oppsummerer Kabanenko.
Telia har, sammen med norsk næringsliv, lenge ønsket tettere samarbeid – både innad i telekomsektoren, mellom private og offentlige aktører, og i Norden. Nå kan det virke som næringslivet blir hørt: Totalberedskapsmeldingen, som den norske regjeringen la frem tidligere i år, involverer næringslivet tettere i det lokale, regionale og nasjonale beredskapsarbeidet. Samarbeidet mellom sivil sektor og forsvarssektoren skal også bli tettere, spesifiserer meldingen.
Norden i Nato
De to siste årene har Finland og Sverige blitt med i Nato. Det gir nye muligheter for beredskapssamarbeid i hele Norden, sier Stian Jenssen, som i ti år var Jens Stoltenbergs stabssjef i Nato.
– Folk undervurderer hvor mye Nato-utvidelsen styrker sikkerheten i nord. Sammenlagt er Norden verdens 12. største økonomi – på størrelse med Russland, forteller Jenssen.
Telia er til stede i både Norden og Baltikum. Sikkerhetssjef Wehler sier det gir flere fordeler:
- Trafikken kan rutes via naboland dersom deler av nettverket faller ut.
- De sikkerhetsansvarlige i de ulike landene oppdaterer hverandre om sikkerhetssituasjonen.
- Selskapet overvåker cyberangrep og andre sikkerhetstrusler på tvers av landene.
– Det nordiske samarbeidet gir oss verdifull informasjon og et mer pålitelig nett, sier Wehler.
Telemontører med hjelm og rustning
Ukrainerne motbeviste ekspertene. De slo tilbake den russiske fremmarsjen mot Kyiv i mars/april 2022. Ramponerte basestasjoner, bombede kraftverk og avrevne fiberkabler sto igjen.
Kritisk digital infrastruktur er fortsatt et prioritert mål for russerne.
Det har gjort telemontørenes jobb viktig – og livsfarlig. Iført hjelm og kroppsrustning reparerer telemontørene utstyr og syr sammen nettet. De bruker diesel, aggregater og flyttbare basestasjoner for å holde nettet oppe.
Kabanenko oppsummerer det viktigste han har lært:
«Tren opp de ansatte, gjennomfør øvelser, bygg motstandsdyktig infrastruktur og vær klar for det du ikke er klar for.»
Likt og ulikt
Så hva kan vi lære av Ukraina?
Trusselbildet i Norge er annerledes enn i Ukraina, understreker Erik Wehler i Telia.
I Norge ser vi hybrid aktivitet, sammensatte trusler, cyberangrep og sabotasje. Vi forventer mer av det fremover. Men vi forventer ikke å bli okkupert av en fremmed makt.
Erik Wehler, sikkerhetsdirektør, Telia.
Infrastrukturen er imidlertid bygget opp på samme måte i Norge og Ukraina, forteller Wehler.
– På overordnet nivå er mobilnettene i Norge og Ukraina ganske like. Basestasjonene er knyttet sammen av transport- og transmisjonsnett. Den norske infrastrukturen skades av naturkrefter, uhell og sabotasje. Hvis det blir konflikt og krig, kan raketter ødelegge kritisk digital infrastruktur i Norge, sier Wehler.
– Vi må kunne rute trafikken i andre retninger når deler av nettverket skades. Det er et viktig prinsipp for hvordan vi bygger kritisk infrastruktur. Vi må samarbeide godt på tvers og ha folk som kan reparere ødelagte basestasjoner og kabler, sier Wehler.
Hva med regninga?
Sikkerhet koster. Mesteparten av Norges digitale infrastruktur eies av private selskaper som er opptatt av å skape profitt. Så hvem skal betale?
Digitaliseringsminister Tung åpner for å dele regninga.
– Næringslivet og myndighetene har sammen bygget et av verdens mest digitaliserte land. Det offentlige har bidratt med penger i områder som ikke har vært lønnsomme. Når vi nå skal øke sikkerhetsnivået, må regningen deles på samme måte, sier hun.
Nato-landene forpliktet seg nylig til å bruke 1,5 prosent av brutto nasjonalprodukt på sivil beredskap. Tung åpner for at noe av dette kan brukes på digital infrastruktur. Hun varsler mer informasjon om dette i Nasjonal sikkerhetsplan for kritisk infrastruktur, som regjeringen legger fram i høst.