Netto null utslipp innen 2040

– Nå må hele verdikjeden tenke grønt

Det sier Camilla Watz Johannessen, leder for bærekraft i Telia Norge. I utbyggingen av fasnettet går hun nå leverandørene i sømmene, og understreker at det ikke er noen vei utenom: – Vi er store nok til å stille strenge krav, og det gjør vi nå.

Netto null klimagassutslipp i hele verdikjeden innen 2040. Minst halvparten skal skje innen 2030. Da skal også 100 prosent av avfallet fra egen virksomhet og nettverksdriften gjenbrukes eller gjenvinnes. Skal Telia nå klimamålene må leverandørene spille på lag – og sette egne mål for å støtte opp om Telias. Ett eksempel er den nye fastnettutbyggingen, der syv leverandører har forpliktet seg til å bidra til å gjøre den grønnest mulig.

Ekstra bærekraftskrav til leverandører

I Telia jobber vi målrettet med å bedre kundeopplevelsene, og det er besluttet en stor fastnettutbygging for å kunne gi et enda bedre bredbånd- og TV-tilbud. Bærekraft ble tidlig satt på agendaen:

– Vi så utbyggingsprosjektet som en god mulighet til virkelig å sette fokus på bærekraft og til å påvirke våre leverandører til å gjøre det samme. En fiberutbygging innebærer alltid ulike former for påvirkning, men vi spurte oss selv hvordan vi kunne gjøre det så klimavennlig som mulig. Både når det gjelder graving, avfallshåndtering og logistikk ville vi sette krav til våre leverandører om å gjøre det på en mest mulig klimavennlig måte, forteller Watz Johannessen.

Telia Company har allerede en omfattende Supplier Code of Conduct som oppdateres jevnlig for å sikre at alle leverandører leverer i henhold til lovkrav, men også følger de standardene Telia har satt til seg selv. Dette utgjør grunnlaget i selskapets arbeid med ansvarlig innkjøp og en manifestering av deres løfte om å handle etisk, ansvarlig og lovlig.

– Bærekraft er et avgjørende kriterium når vi velger leverandører eller kjører anbudsrunder, forteller Lidia Svensen, senior innkjøpsansvarlig i Telia Norge.

– I våre nye avtaler innen fastnettutbygging har vi nå enda tydeligere og mer konkrete retningslinjer for bærekraft, som kommer i tillegg til de standardiserte kravene Telia Company stiller innen miljø.

Mest mulig skånsom utbygging

Fiberkablene skal ned i bakken, og da må det graves. Telia etterstreber å bruke den mest skånsomme grave- og utbyggingsmetoden, med hensyn til både lokale bestemmelser og området det skal bygges ut i. Et eksempel på en slik metode er mikrogrøfting, der man legger infrastruktur i bakken ved å skjære smale og grunne grøfter. Det gir mindre inngrep i omgivelsene og lavere utslipp enn tradisjonell graving, og man skjærer vanligvis langs kanten av asfalterte veier eller i bygater. Sporet er akkurat bredt og dypt nok til å legge trekkerør eller mikrokanaler for fiberoptiske kabler og annen infrastruktur.

Når flere typer oppdrag skal utføres i samme område, oppfordres også leverandørene til å samordne seg og planlegge grundig. Slik kan man unngå å reise til samme sted flere ganger og heller ikke utøve større klimabelastning enn strengt nødvendig.

For avfallet fra utbyggingen ønsker Telia at leverandørene samarbeider med Retura, som Telia har en nasjonal avtale med, for å sikre best mulig håndtering og sortering.

Satte tydelige mål etter krav fra Telia

Transtema er en av de syv entreprenørene Telia har valgt til utbyggingsprosjektet, og som har forpliktet seg til å støtte opp om Telias klimamål. De har jobbet for Telia lenge, og er en av de største leverandørene på konsernnivå. De startet sitt arbeid med bærekraft i 2020 som et resultat av de første konkrete kravene Telia i Sverige stilte til dem knyttet til utslipp og avfall.

– Den gang gjaldt det en halvering av utslipp fra drivstoff innen 2030, målt mot hvor mye Telia omsetter hos oss, samt 100 prosent materialgjenvinning eller gjenbruk av avfall. Disse målene gjelder fortsatt, men er senere supplert med vitenskapsbaserte mål som vi søkte om i 2021 og fikk godkjent året etter. At vi valgte å sette vitenskapsbaserte mål gjennom SBTi, var et direkte resultat av krav fra Telia. I samme periode så vi også at andre kunder begynte å stille tilsvarende krav eller verdsette denne typen målsettinger, forteller Per Swedberg, ansvarlig for bærekraft i Transtema.

Bærekraft har stått på agendaen i Transtema over lang tid, men hvilke områder innen bærekraft som har vært høyest prioritert eller fått størst oppmerksomhet, har variert noe.

– Fra 2024 har EUs krav om bærekraftsrapportering, gjennom dobbel vesentlighetsanalyse, gitt oss nye perspektiver på risiko i verdikjeden og bidratt til å knytte bærekraft tettere til forretningsstrategien. Vår første bærekraftsrapport i CSRD-format ble publisert nå i slutten av april, forteller Swedberg.

I tillegg til at Transtema selv leverer bærekraftsrelatert statistikk og resultatdata til flere ulike kunder, på tvers av flere områder som utslipp, avfall, ulykker og risiko, jobber de også aktivt med sine underleverandører for å redusere utslipp både på materialsiden og blant underentreprenører.

– I dag, når det gjelder Telia, er målene som stilles til oss rettet mot å bidra til å oppfylle Telias overordnede netto null-mål innen 2040. Transtema har i dag verifiserte SBT i tråd med 1,5-gradersmålet frem mot 2030, sier Swedberg.

Telias bærekraftsansvarlig Watz Johannessen mener dette er et godt bevis på at innkjøp kan påvirke klimafokuset positivt.

– Transtema er viktig og foretrukket leverandør, ikke bare på grunn av pris og samarbeid, men på grunn av deres sterke miljøfokus, sier hun.

– Ved å bruke innkjøpsmakten vår aktivt for å presse hele leverandørkjeden i en mer bærekraftig retning kan vi «dulte» leverandører og partnere i siden og påvirke dem til å tenke mer bærekraftig. Det kan vi gjøre ved å stille tydelige krav når vi gjør innkjøp. Det kommer ikke bare vår egen verdikjede til gode, men kan ha store ringvirkninger i en rekke verdikjeder i samfunnet vårt.