Kan vi puste liv i bunnen av Oslofjorden igjen?
De tre siste årene har Hafslund, sammen med NIVA og Troll Systems undersøkt nettopp det
Telias IoT-nett overvåker flåten som pumper oksygenet tilbake til fjordbunnen
Kort fortalt
- IoT brukes for å gjenopplive Oslofjorden
Hafslund, NIVA og Troll Systems tester en løsning som pumper oksygenrikt vann ned til havbunnen i Paddehavet for å forbedre forholdene for marint liv. Oksygenrikt vann når nå dypere enn tidligere. - Telias IoT-nett muliggjør fjernovervåking
Kameraer og sensorer overvåker oksygennivå, saltinnhold og pumpeytelse i sanntid via Telia Managed IoT Gateway, slik at forskerne kan følge prosjektet fra land. - Data gir bedre drift og vedlikehold
Sensorer og videostrøm brukes til å oppdage når flåten trenger vedlikehold. Dette er viktig fordi blåskjell, sjøstjerner og annen begroing raskt påvirker utstyrets ytelse. - Teknologi bidrar til bærekraftige løsninger
Prosjektet viser hvordan IoT-teknologi kan brukes til miljøovervåking og restaurering av natur. Foreløpige resultater er lovende, men forskerne mener det vil kreve mer tid og flere tiltak for å gjenopprette det biologiske mangfoldet i fjorden.
Oppsummeringen er laget ved hjelp av kunstig intelligens, og sjekket av oss i Telia.
– Det funker. Flåten gir en effekt, sier Trine Moslet Holden, leder for Paddehavet-prosjektet i Hafslund.
– Men det tar mye mer tid enn vi først antok, legger hun til.
Siden 2024 har Hafslund, NIVA og Troll Systems forsøkt å pumpe oksygenrikt overflatevann ned på havbunnen i Paddehavet, mellom Ormøya, Ulvøya og Malmøya i Oslo.
Paddehavet er ett av flere steder i Oslofjorden uten oksygen på havbunnen. Flere arter og organismer har forsvunnet etter år med høye utslipp, overfiske og utbygging i strandsonen. Det forsøker Hafslund og samarbeidspartnerne å gjøre noe med.
Forskningsflåten øker den naturlige omrøringsprosessen ved å pumpe oksygenrikt vann ned på havbunnen. Hensikten er å bidra til bedre oksygenforhold helt ned til bunnen, slik at livet på sikt kan komme tilbake.
Forskere fjernovervåker flåten trådløst ved hjelp av undervannskameraer og sensorer koblet opp via Telias IoT-nettverk.
Oksygenrikt vann dypere
Resultatene viser at pumpingen har ført det oksygenrike vannet lenger ned enn før: fra ti til tolv meters dyp.
– Det oksygenrike vannet når nå to meter dypere enn før. Det er sannsynligvis en konsekvens av pumpingen, forteller Holden.
Helt nede på bunnen er vannet imidlertid fortsatt oksygenfattig. En utfordring er at sedimentet i Paddehavet bruker over en tredjedel av oksygenet som pumpes ned. Det gjør det vanskeligere å få nok oksygen ned til bunnen.
– Vi har en oksygengjeld som må betales ned gradvis. Det tar tid, sier prosjektlederen.
Fjernovervåker flåten med kamera og sensorer
Forskningsflåten ligger ute i vannet for seg selv, mens forskerne overvåker utviklingen fra land via to kameraer på seks og tolv meters dyp. Sensorer gir opplysninger om blant annet saltinnhold, oksygenmetning, pumpenes forbruk og effekt.
De ulike sensorene er koblet opp via Telias Managed IoT Gateway. Dette er en industriell IoT-ruter som sikrer at dataene fraktes opp i skyen, forteller Frode Hegglund, salgssjef for IoT i Telia Norge.
– Via vår administrasjonsportal kan man følge med på alt fra enhetenes signalstyrke og batteritid til hva som er tilkoblet på ruteren til enhver tid. Portalen kan kombinere data fra en rekke forskjellige kilder, forteller Hegglund.
Holden og kollegaene bruker portalen til å overvåke enhetene. De har også mulighet til å fjernstyre pumpene gjennom den.
– Oppkoblingen har vært stabil gjennom prosjektet. Vi har ikke brukt fjernstyringen så mye, men det er trygt å vite at det er mulig, sier hun.
Nyttig for vedlikeholdet
Kameraovervåkningen brukes imidlertid mye. Videostrømmen sendes direkte på prosjektets nettsider, slik at interesserte kan følge med. Videostrømmen og sensorene er også nyttige for å se når flåten må vedlikeholdes.
Flåten tiltrekker seg nemlig enorme mengder blåskjell, tang, groe, sjøpung og sjøstjerner. Blåskjellene fester seg også inni slangene og blokkerer føringsveiene. Vedlikeholdsbehovet var mye større enn de hadde beregnet.
– Det første året fjernet vi 600 kilo blåskjell på flåten og 400 kilo på slangene. I år har vi fjernet veldig mange sjøstjerner, forteller Holden.
Forskerne følger med på hvordan groe fester seg på kameralinsene og hvordan pumpenes effekt endrer seg. Det indikerer at vedlikehold er nødvendig.
– Kameraene og effektforbruket forteller oss om forholdene der ute. På sommeren må vi ofte rense flåten annenhver uke, forteller hun.
Hegglund i Telia er fascinert av Paddehavet-prosjektet.
– Paddehavet-prosjektet er et godt eksempel på at IoT kan brukes til å skape et mer bærekraftig samfunn. Det er gøy at vi ikke bare er en ren teknologileverandør, men får hjelpe til med å gjøre naturen og samfunnet vi bor i til et bedre sted, sier Hegglund.
Flere metoder kan være aktuelle
Holden understreker at vedlikeholdsbehovet ikke forsvinner med fjernovervåkning.
– Vi må fortsatt ut og fjerne begroingen for hånd eller med høytrykkspyler.
Egentlig skulle prosjektet avsluttes høsten 2026. Nå har de imidlertid bestemt at flåten skal ligge i vannet over vinteren for å få mer data.
Nærmere jul kommer NIVA med en rapport om prosjektet. Den vil være med på å avgjøre om prosjektet skal videreføres eller skaleres.
Holden og teamet undersøker også supplerende metoder for å få fart på gjenopplivingen av Oslofjorden. Blant annet å dyrke kunstige marine hager med sjøpung, blåskjell og sjøpølser som filtrerer vannet og lokker fisk tilbake.
– Så hva tenker du, har prosjektet vært en suksess?
– Ja, vi har klart å teste om pumpeløsningen gir effekt, og i hvilken grad den gir effekt. Det var målet. Samtidig trenger vi mer tid og trolig flere virkemidler for å gjenopprette det biologiske mangfoldet, sier Holden i Hafslund.