Først i Europa: T-banen i Oslo styres via mobilnettet

Gode nyheter: Flere Oslo-boere reiser kollektivt, ifølge undersøkelser. T-banen i hovedstaden vil ifølge prognoser frakte 140 millioner passasjerer årlig i 2030 – opp 20 prosent fra 116 millioner i 2024.

Men her er utfordringen: T-banenettet er allerede sprengt. Alle T-banelinjene kjører fellestunnelen mellom Majorstua og Tøyen, og den har kun ett spor i hver retning. Det aldrende signalsystemet tillater ikke flere avganger i timen.

Løsningen? Et helt nytt signalsystem, hvor T-banen styres via Telias mobilnett. Det gir flere avganger og høyere kapasitet.

Den første milepælen

19. juni 2020: Henning Huuse, forretningsutvikler i Telia, svetter i en klam T-banevogn på Majorstua. Det er «den varmeste dagen i hele 2020». Ved siden av Huuse står dresskledde ledere fra Sporveien, Telia og Oslo kommune med penner i hendene.

Telia har forberedt dette øyeblikket i flere år. De har kartlagt dekningen langs T-banen i Oslo, laget løsningsforslag og sendt inn tilbud.

Med signaturer og korona-vennlige albuehilsener avtaler Sporveien og Telia å bytte ut det rundt 60 år gamle signalsystemet på T-banen med et moderne CBTC-system (Communication-Based Train Control). T-banen skal styres via Telias nett.

– Den var veldig spennende å bli valgt som leverandør av en løsning som ingen andre hadde levert før, mimrer Huuse.

BANEBRYTENDE: Henning Huuse, forretningsutvikler i Telia, har jobbet med CBTC-prosjektet for Sporveien siden 2019. 

En mer effektiv flaskehals

CBTC er et digitalt togstyringssystem som gir hyppigere avganger ved å la togene kjøre tettere. Med CBTC trenger ikke føreren følge med på lys og signaler langs sporet – all informasjon kommer på skjermen i førerhuset. Toget vil i stor grad automatisk justere farten, men føreren må hele tiden følge med.

Det nye systemet gjør at togene kan kjøre tettere, med flere avganger: 36 tog kan reise gjennom fellestunnelen hver time, mot dagens 28, en økning på nesten 30 prosent.

– Fellestunnelen er den store flaskehalsen vår. Vi har stort behov for god kapasitet gjennom den, forteller Linn Kulberg Knutsen, assisterende prosjektsjef for nytt signalsystem CBTC i Sporveien.

Vanligvis kommuniserer CBTC-systemer via et eget WiFi-nett eller et lukket, dedikert mobilnett. Men nå skal altså en kommersiell mobilleverandør – Telia – levere dekningen i det offentlige mobilnettet. Ved å velge et nett som allerede er godt bygget ut fremfor et dedikert nett, sparer Sporveien mye penger.

Helt avhengig av mobilnettet

Samtidig vil eventuelle problemer i mobilnettet få store konsekvenser for de reisende: Dersom et tog mister dekningen i syv sekunder, vil styringssystemet legge inn en sikkerhetssone rundt toget som har mistet kommunikasjonen, slik at togene rundt kan fremføres normalt. Dette kan imidlertid gi følgekonsekvenser med forsinkelser for mange andre tog.

Dersom hele nettet går ned og alle togene mister dekning, vil alle togene få en sikkerhetssone rundt seg. Det vil få store konsekvenser for trafikken.

– Et lite brudd på få sekunder vil få en stor, vedvarende og veldig synlig konsekvens for et stort antall mennesker, påpeker Knutsen i Sporveien.

Henning Huuse i Telia har jobbet med prosjektet siden starten i 2019. Han er trygg på løsningen.

– Vi er ikke bekymret for at tog må stoppe på grunn av manglende dekning. Telia lever av å levere kritisk konnektivitet. Veldig mange mennesker er helt avhengige av våre løsninger, påpeker han.

Slik har Telia bygget nettet som ikke kan feile

Hvordan bygger Telia et mobilnett som må fungere hele tiden?

• Et godt utgangspunkt: Telia hadde allerede god dekning langs T-banenettet i Oslo. De gjorde omfattende kartlegging for å finne svake punkter og utbedre disse.
• Dobbel dekning og separate føringsveier: Telia bygget ut dekningen langs T-banenettet, slik at T-banen alltid dekkes av minst to basestasjoner. Dermed opprettholdes dekningen selv om en av basestasjonene feiler. Og basestasjonene som dekker samme område har alltid ulike fiberføringsveier. Derfor vil ikke T-banen stoppe selv om en av fiberkablene ødelegges.
• Geo-redundant kjernenett: Telias kjernenett, altså «hjernen» i mobilnettet, er plassert på flere forskjellige steder. Det er altså geo-redundant. T-banen påvirkes altså ikke dersom en kjernenett-lokasjon feiler.
• Prioritert kapasitet: Sporveien prioriteres i Telias nett, med garantert tilgjengelighet. Selv om nettet overbelastes, vil Sporveien-trafikken alltid komme fram.
• Full oversikt: Sporveien og CBTC-leverandør Siemens har tilgang til Telias monitoreringssystem med oversikt over tilstanden i den delen av mobilnettet som leverer tjenester til Sporveien. Slik kan de raskt undersøke om eventuelle problemer skyldes feil i Telias nett.

I tillegg har Sporveien kontrakt med Ice for å levere mobilnett dersom hele Telia-nettet skulle få problemer. Dermed slår T-banen over på konkurrentens nett ved behov.

Hjulene har begynt å rulle

Sporveien, Telia og CBTC-leverandør Siemens har forløpende testet systemet etter hvert som de har bygget det ut. De har også stresstestet systemet, for eksempel ved å skru av enkelte basestasjoner.

– Det er spesielt viktig å teste nye løsninger tidlig. Det lærte vi mye av, forteller Knutsen i Sporveien.

2. desember 2025: På Ryen har Sporveien kjøpt inn boller til en festkledd prosjektgruppe og de første reisende. Snora klippes for å markere at CBTC-systemet nå er i drift på deler av Lambertseterbanen.

– Det var veldig, veldig stort for hele prosjektet. Det er jo ikke lenge siden prosjektet bare bestod av en bunke papirer og noen PowerPoint-presentasjoner. Nå frakter vi faktisk passasjerer med CBTC, sier Knutsen engasjert.

– Ingen utfordringer hittil

Hittil er erfaringene gode.

– Vi har ikke hatt noen utfordringer med dekningen fra Telia. Det har vært noe smårusk i andre deler av systemet, men det har vi fikset fortløpende, forteller Knutsen.

Samarbeidet mellom Telia, Sporveien og CBTC-leverandør Siemens har fungert svært godt, forteller hun.

Innen 2030 rulles CBTC ut over hele T-banenettet. Dermed kan Fornebubanen koble seg på, samtidig som flere linjer får hyppigere avganger og bedre kapasitet.

ETTERLENGTET MODERNISERING: CBTC er del av en omfattende oppgradering av T-banen i Oslo. I september åpnet Sporveiens konsernsjef Birte Sjule (til venstre) og samferdselsbyråd Marit Vea nye og moderne Majorstua stasjon. Foto: Sporveien AS

Vekker oppsikt internasjonalt

T-banen i Oslo er det første CBTC-systemet i Europa som bruker dekningen til en kommersiell mobiloperatør. Kun New York og Hongkong har gjort det før dem.  

Telia forteller også om interesse fra utlandet. Prosjektet er et eksempel på operasjonsteknologi (OT), hvor datamaskiner snakker sammen, og mobilnettet brukes i kritiske styringssystemer. Forretningsutvikler Huuse er overbevist om at flere av samfunnets kritiske funksjoner vil basere seg på mobilnettet i fremtiden.

– Teknologien er klar for det. Vi har fått henvendelser fra både Norden og rundt i Europa. De vil lære av oss. Det er gøy. Dette prosjektet har også gjort at vi har fått andre prosjekter, sier Huuse.

Nylig ble det klart Helsinki Metro går for en liknende løsning og har valgt Telia som leverandør.

Dette er CBTC (Communication-Based Train Control)

---

• CBTC er et digitalt togstyringssystem for tunnelbaner, metroer og andre skinnegående undergrunnsbaner.
• Flere sensorer, blant annet hjulsensorer, radar og GPS, jobber sammen med baliser i infrastrukturen for å rapportere nøyaktig hvor hvert tog er til enhver tid. Dataene sendes via Telias mobilnett til CBTC-kontrollsentralen.
• Seks kilometer med kabler skal installeres i hvert av Sporveiens 115 tog. 15.000 deler byttes ut per tog.
• Togene får kjøretillatelse og hastighetsbegrensninger direkte inn på skjerm i førerrommet.
• Prosjektet ferdigstilles innen 2030. Den største endringen skjer i 2027, når hele fellestunnelen og Ringen skal bytte til CBTC.

 Foto hovedbilde: Sporveien AS