3 typiske nettsvindler som er i vinden akkurat nå

Det tikker inn en SMS fra banken din, der du blir bedt om å ringe dem. Du ringer, og blir satt i telefonkø. Til slutt hører du en hyggelig, norsk stemme presentere seg i den andre enden. Hun sier kanskje:

«Du har sikkert hørt at svindel er et økende problem for bankene i dag?»

Nå har banken konkret informasjon om et cyberangrep og lekkasje av informasjon, og hun frykter at kontoen din kan bli tappet. Stemmen i telefonen anbefaler å flytte pengene til en tryggere konto, opprettet i ditt navn. Det haster!

Du stoler på at trusselen er reell, og overfører selv resten av månedens lønning. Etter at du har lagt på, oppdager du at du ikke eier kontonummeret du overførte pengene til.

Forsøkene på å lure oss over telefonen har eksplodert de siste tre årene.

– Svindlene kjenner veldig godt til bankenes rutiner, og hvordan de ansatte snakker med kundene sine, sier Øivind Kristiansen, svindelekspert i Telia. 

– Menneskene som vil lure deg er manipulative, og har nok kunnskap til å holde samtalen gående lenge, for å skape troverdighet.

Telia samarbeider med Økokrim, banker og andre telekomselskaper for å begrense svindelvirksomhet og gjøre brukerne av telefontjenester tryggere.

Dette har stanset svindler som kunne hatt enorme konsekvenser. Ikke bare for hver og ens private økonomi, men også ved at angrep mot privatpersoner gir en inngang inn i bedriftene de jobber for. 

Svindlerne blir proffere

---

«I Norge ser vi også tegn til at angrepene blir proffere: Kvaliteten på svindelinnholdet i målrettede e-poster har nådd et urovekkende høyt nivå. Årvåkne, kritiske mennesker kan bli lurt i et svakt øyeblikk. NSM forventer at utviklingen innenfor kunstig intelligens og store språkmodeller* vil skape ytterligere forbedringer og dermed større utfordringer.»

Rapporten Nasjonal digital risikovurdering, fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet

•      Les også: Slik unngår du å bli lurt

3 typiske nettsvindler akkurat nå

1. Drømmejobben venter

En hodejeger tar kontakt med deg på LinkedIn. Han er ute etter noen som har erfaring med å jobbe som IT-administrator, og du passer til stillingsbeskrivelsen. Dere melder litt fram og tilbake en stund, og hodejegeren vil sende deg en melding på WhatsApp. Han sender deg et vedlegg med informasjon om jobben. Du får ikke åpnet dokumentet, og han foreslår å åpne det på en laptop. Uten at du vet det, installeres skadevare på datamaskinen din. Neste dag logger svindlerne seg på jobbens systemer, der de enten kan gjøre stor skade eller få tilgang til sensitiv informasjon. 

Eksempelet er fra en virkelig hendelse og er gjengitt i rapporten Nasjonal digital risikovurdering. I rapporten konkluderes det med at «cyberkriminalitet har blitt hverdagskost». Nye anslag viser at denne typen kriminalitet nå er verdens tredje største økonomi, kun slått av USA og Kina. Svindlerne finner stadig smartere inngangsporter, og kan til og med lure noen med god kunnskap om IT-systemer og svindel. 

– Hvis de klarer å få kontakt med deg både på telefon og PC, kan svindlerne også få tilgang til å gjøre et cyberangrep mot flere enheter hos arbeidsgiveren din.

•       Les også: Slik lager du gode passord

2. Anrop om noe som haster

Et norsk nummer dukker opp i displayet mens du er på vei mellom møter. Det er politiet. Med litt svett panne tenker du: «Å, nei, jeg kjørte for fort forbi fotoboksen på vei til jobb i går», eller: «Uff, håper ikke passet mitt er forsinket». Etter en lang og troverdig samtale, er du ikke i tvil om at du snakker med politiet. Til slutt blir du overtalt til å betale en sum penger, eller kanskje oppgi sensitiv informasjon. 

Angrep av denne typen, der autoriteter eller offentlige instanser tar kontakt, er gjerne massive og målrettet. Svindlerne går gjerne bredt ut med et enormt antall oppringinger. Stress brukes som metode for å vippe deg av pinnen. 

– I sommer ble mange mennesker oppringt fra Amazon. Det gjaldt en betaling som hastet veldig. Noen av dem som blir oppringt har jo faktisk bestilt noe. En gjenganger i disse svindelforsøkene er at noe har blitt feil, og du må ordne opp i det, nå med en gang!

3. Pakke på vei

Du får en SMS, tilsynelatende fra Posten. Du har fått en pakke, du må bare betale tollavgiften. «Det stemmer det», tenker du. Kanskje er det forsendelsen fra den danske nettbutikken du nylig handlet hos. Du biter på, betalingen går igjennom, og du tenker aldri over det igjen.

– Blir du bedt om å overføre en stor sum, tenker du deg kanskje om en ekstra gang. Det er nok lettere å gå på svindelen når man blir bedt om å overføre små beløp, sier Kristiansen. 

Alle de små beløpene kan bli enorme summer hvis mange nok biter på. 

Telia har trygghetsforsikring

---

I den brede pakken Telia Trygg Ansatt passer vi blant annet på passordene og eposten din, slik at risikoen for angrep blir mindre. Du har også forsikring som kan dekke juridisk bistand hvis du opplever ID-tyveri, og tapte kostnader hvis du har blitt svindlet når du handler på nett.

Systematisk sikkerhetsarbeid

Det er ingen tvil om at metodene er blitt mer og mer sofistikerte, og at det ikke bare er utsatte grupper som blir lurt. Velinformerte mennesker med stor kritisk sans, kan gå rett på limpinnen i dag. 

– Svindlerne har blitt mer og mer utspekulerte, og mer målrettet. De spesialiserer seg gjerne, og går til angrep på en spesifikk gruppe mennesker, sier Øivind Kristiansen. 

Metoden blir skreddersydd for ofrene de skal ramme. 

Telia monitorer trafikken i både fast- og mobilnettet for å plukke opp mistenkelig aktivitet og sikre brukerne. Blant annet ved hjelp av et «regelbasert fraud-system», som fanger opp hvis det samme nummeret prøver å ringe et stort antall nummer på kort tid. Når alarmen går, blir nummeret sperret med det samme. 

– Selv om vi ikke klarer å stoppe alt, hadde hverdagen for nordmenn vært veldig annerledes hvis vi ikke hadde jobbet så systematisk med å stoppe mange av svindelforsøkene.