E-helse vil gi varmere hender med kald teknologi

– Dersom vi frem mot 2030 skulle fortsette å levere tjenester på samme måte som vi gjør i dag, måtte to av tre personer som går ut fra videregående skole ha levert helsetjenester. Dette sa Kjersti Linneberg, som leder velferdsteknologiprogrammet i Kongsbergregionen, til Digi.no i februar.

Hun beskriver helse-Norge som avhengig av ny teknologi spesielt med tanke på den kommende eldrebølgen. Å fortsette i samme retning som i dag, går med andre ord ikke opp. Mobil- og velferdsteknologi skal sørge for at helsetjenesten på tross av økt press fra eldrebølgen, kan øke kvaliteten og redde flere liv.

Foto: Telia

Varm teknologi

E-helse er navnet på bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i helsesektoren. Vi er helt avhengig av den da vi har verken folk nok eller bygninger nok. Men at flere må være hjemme lenger, synes ikke som noe problem for folk flest.

Nær 4 av 5 nordmenn vil heller være hjemme enn å havne på sykehjem og 2 av 3 har stor tro på at teknologiske hjelpemidler vil gjøre alderdommen bedre, viser en undersøkelse YouGov har gjort for Telia. Og vi kan vente oss mye spennende i fremtiden.

Slik kan e-helse forme hverdagen din

E-helse har potensiale til å modernisere den norske omsorgssektoren. Her er fire eksempler som viser hvordan. Noen er aktuelle i dag, mens andre er tenkte muligheter:

1. E-helse som helsehistorikk i én mappe

Si at du gjennom livet har hatt flere fastleger, tatt røntgen, MR, vært innom sykehus og kanskje også legevakten. Journalene dine ligger da på mange steder, og i ulike datasystemer. I dag er det umulig å få disse ulike systemene til å snakke sammen slik at du får én journal.

Om det hadde vært mulig ville legene i mange situasjoner kunne stilt diagnoser raskere. Ved ulykker så ville informasjon om allergier og medisiner som du ikke tåler vært tilgjengelige med ett tastetrykk. Da ville man kunne redde flere og være trygg på at helsetjenesten vet det de trenger å vite når de trenger å vite det.

2. E-helse i smarte hus

Mange eldre kan ikke lenger bo hjemme. Kroppen har blitt så gammel og utslitt at de kan utøve en risiko for seg selv. Her finnes det nå en rekke hjelpemidler som har kommet eller er på vei, og som kan gjøre at eldre kan være hjemme lenger.

Tenk at du er gammel og bor i et smarthus som er tilpasset med teknologiske hjelpemidler. Du våkner til en vennlig stemme og lyset som automatisk dimmes opp. Via en talekommando hever sengen seg i ryggen og du kommer deg lettere opp. Du tråkker på gulvsensoren utenfor sengen som forøvrig også varsler helsetjenesten om du skulle falle ut av sengen om natten.

Ute på badet har du en digital pilledispenser som gir deg pillene du skal ta. Den sier ifra til helsetjenesten når den begynner å gå tom. Hopper du over medisinen din vil også helsetjenesten få beskjed. Når du har stelt deg sier du til mobilen at den skal ringe sønnen din. Du får en hyggelig samtale på Facetime eller Skype.

3. E-helse på kroppen

Mens du snakker med sønnen din får du beskjed av den digitale sensoren du har på armen at blodsukkeret er lavt og at det er på tide å spise frokost. Utstyrt med utallige mikrosensorer måler armbåndet blodprosent, puls, EKG, blodsukker, blodtrykk og CRP - den registrerer til og med fall.

Ved ujevne målinger eller om et uhell skulle finne sted, får helsetjenesten beskjed om det. Ingen blir liggende timesvis og vente på hjelp - verken innendørs eller utendørs siden armbåndet er koblet opp via mobilnettet.

4. E-helse som forebyggende aktivitet

Det finnes en rekke helsetjenester du sikkert vet om, men tenker på som noe annet. Skrittelleren din og smartklokken er eksempler på slike hjelpemidler som bidrar til din generelle helse.

En del av virkemidlene i e-helsearbeidet omhandler nemlig bruk av mobile enheter og apper som vi kan ta med oss. Dette benevnes ofte som m-helse (mobilhelse), og mobilen din er mest sannsynlig full av dem. Telia har skrevet om dette tidligere:

• Mobiler som måler puls og blodtrykk, og BHen som sjekker deg for brystkreft.

Mangel på standarden en hindring

Dingsene og hjelpemidlene i eksemplene over bør helst kunne snakke på kryss og tvers av hverandre. Det muliggjør effektiviseringen av helsevesenet som kan utnytte dataene på en riktig måte.

Tidligere har teknologien vært altfor dyr til å bli satt ordentlig i produksjon. Nå er prisen for programmer og sensorer på et akseptabelt nivå. Det har fått e-helsemarkedet til å vokse, men manglende teknologiske standarder er en utfordring.

– Det finnes en rekke aktører som utvikler nye løsninger innen e-helse akkurat nå. Disse løsningene må jobbe sammen i et større økosystem, ellers spiller det liten rolle hvor god den enkelte løsningen er, sier Rune Fensli, leder av Senter for e-Helse ved Universitetet i Agder.

– I dag må vi bruke et utall forskjellige apper som ikke snakker sammen. Mangel på standarder, både når det gjelder kvalitet og sikkerhet, gjør at e-helse-løsningene ikke tar av.

Telia bygger infrastruktur for e-helse

Rammeverket og føringene for en standardisering i Norge ligger hos Direktoratet for e-helse. Internasjonalt pågår det også et omfattende arbeid for å sette standarder slik at de millionene av oppkoblede enhetene som kommer på markedet kan snakke sammen.

Telia med det beste 4G-nettet legger til rette for at andre aktører kan skape teknologi som gjør at eldre og syke kan være hjemme lenger.

I desember lanserte Telia også en teknologi kun for ting - den nye kommunikasjonsteknologien Narrowband-IoT (NB-IoT). NB-IoT er spesiallaget for sensorer og datamaskiner, og skal sørge for at alle mulige dingser kan kommunisere med hverandre via telenettet.

E-helse-markedet er gigantisk, og med denne teknologien blir det lettere for norske aktører å kaste seg rundt for å bli med påvirke utviklingen. Som et teknologiselskap er Telia også helt avhengig av standarder for å bygge god infrastruktur og hjelpe samarbeidspartnere å finne nye løsninger tilpasset dagens samfunn.

Optimistisk om fremtiden

Den eksplosive økningen av påkoblede enheter åpner døren for en rekke nyvinninger innen e-helsesektoren. Treningsarmbånd, smartklokker og andre wearables som sender informasjon til helsetjenesten er bare toppen av isfjellet av hva vi har i vente.

Rune Fensli spår at vi i fremtiden kommer til å få ett økosystem som gjør at dingser fra forskjellige produsenter kan snakke sammen, og journaler fra forskjellige punkter kan samles.

– Fremover vil vi se mer til sensorer og en eksplosjon av oppkoblede enheter. Så et behov for standardisering er absolutt til stede. Det må utvikles et samspillende økosystem hvor de ulike løsningene er tilpasset helheten, og den enkelte brukers behov. Det tror jeg vi kommer til å se samtidig som behovet og bruken øker, avslutter Fensli.