ForsidenMagasinetIoTBilligere forsikring med IoT

Billigere forsikring med IoT

Forsikringsselskap vil vite så mye som mulig om deg. Gir du dem det så er muligheten tilstede for at du får billigere forsikringer.

Foto: NTB Scanpix.

IoT har potensiale til å drastisk endre dine forsikringer og forsikringsbransjen slik vi kjenner den i dag. Når forsikringsselskapene får mer informasjon om deg vil de nemlig kunne gi et bedre grunnlag for å prise premiene du betaler. I tillegg vil det komme bedre modeller for fremtidige forsikringsutbetalinger og nye produkter som kan tiltrekke nye kunder. Selv om det i Norge ikke er utbredt ennå, så har man kommet langt i USA.

God kjøring gir store besparelser

Flere amerikanske bilforsikringsselskaper tilbyr forsikringsavtaler basert på hvordan du som sjåfør kjører. Det kalles «bruksbasert bilforsikring» (UBI). I de fleste tilfeller kobler man en liten dings inn i bilens OBD-port (On Board Diagnostics).

Dingsen sender så i sanntid informasjon til forsikringsselskapet. Her vil førerens kjøremønster, fart, akselerasjon og oppbremsing lagres. En slik bruksbasert bilforsikring vil gi forsikringsselskapet et bedre grunnlag for å prise premien, og muligheten for å dele besparelsen med sine kunder.

Med andre ord: er du en lovlydig og god sjåfør, kan du spare penger.

I USA er dette en økende trend. I 2014 hadde 13% av amerikanske husholdninger en slik forsikringsavtale. I 2015 har det økt til 20%, og innen 2021 forventes det at det øker til 35%. Det amerikanske forsikringsselskapet Progressive, med sitt forsikringsprogram Snapshot, er en av flere som tilbyr en slik bruksbasert bilforsikring.

Snapshot-programmet har bidratt til å øke kundelojaliteten til selskapet på bakgrunn av rabattene det nå kan tilby kundene. Alt man gjør er å koble Snapshot-senderen til bilens OBD-port, så vil forsikringsselskapet bruke informasjonen til å avgjøre om føreren burde betale mindre for bilforsikringen.

God helse og livsstil, bedre vilkår

På samme måte som senderen i OBD-porten sender informasjon om kjøremønster, har helse- og livsforsikringsselskaper sett samme muligheter for wearables - teknologi man har på kroppen som henter og sender data om den som bruker det. For eksempel treningsarmbånd, smartklokker eller smartbriller er wearables som allerede er på markedet.

Flere amerikanske forsikringsselskaper har tilbudt sine kunder gratis treningsarmbånd og belønnet dem for god treningsadferd. Ved å gjøre dette oppfordrer man ikke bare en sunnere livsstil, man reduserer også sannsynligheten for at forsikringsselskapet vil måtte betale medisinske utlegg i fremtiden.

For eksempel tilbyr forsikringsselskapet John Hancock 15% rabatt på livsforsikring, om de lar Apple Watchen registrere aktiviteten til kundene. Kundene kan også få rabatter ved å sende inn en kroppsanalyse og ved å melde seg inn på et treningssenter.

Smartere hjem, smartere forsikring

Bruksbasert forsikring er også noe for boligeiere. Flere amerikanske boligforsikringsselskaper har tilbudt kunder rabatter for å ta i bruk smarthussystemer. Dette fordi smarthusløsningene kan forhindre skader i hjemmet.

Et smarthjem med et alarmsystem installert har nemlig 300% mindre sannsynlighet for å bli utsatt for innbrudd enn et hjem uten. Tilsvarende vil hjem med en tilkoblet røykvarsler som varsler direkte til brannvesenet når den oppdager brann, kunne spare forsikringsselskaper opp mot 300,000 kroner (gjennomsnittsbeløpet for brannskader i amerikanske hjem).

Vi kan også se for oss ulike sensorer i huset som kan avdekke brudd på vannrør, eller sniffe råte på utsatte vegger.

Forsikringsselskapet StateFarm i USA tilbyr sine kunder rabatter ved å installere spesifikke Smarthus-systemer, da får man rabatter på produktet og selve boligforsikringen.

Ser norske forsikringsselskapene mulighetene?

Det som er interessant med bruksbasert forsikring er at kunden selv kan påvirke sin egen risiko ved sin adferd.

Ole Irgens, kommunikasjonssjef i Tryg Forsikring.

Bruksbasert forsikring har allerede gjort stor suksess over Atlanteren. I Norge henger vi litt etter. Derfor jobber Telia blant annet med å etablere en ny eksklusiv arena for IoT som skal hjelpe bedrifter til en «smartere hverdag».

Det er forventet at bruksbaserte forsikringer blir en vanlig måte å operere på i Norge innen kort tid. I dag er SAGAsystem eneste tilbyder av bruksbasert bilforsikring i Norge. Nå har flere initiativ begynt å komme fra de større forsikringsselskapene.

Codan forsikring lanserte i 2015 appen «Norges beste sjåfør». I en testperiode hentet selskapet ut informasjon om beregninger, varighet, fart og mobilbruk mens man kjørte. Dataene ble hentet ut og analysert, og brukeren fikk en score og tilbakemelding på hva som kunne forbedres.

Codan brukte denne informasjonen til å belønne de sikreste sjåførene med rabatter på opptil 20% på bilforsikringen. Tryg forsikring har et pågående prøveprosjekt med en «svart boks» som registrerer kjøremønsteret ditt.

Kommunikasjonssjef i Tryg, Ole Irgens, mener bruksbaserte forsikringer kan være aktuelt for noen forsikringstakere.

Hvis bruksbaserte forsikringer kan bidra til at ungdommer kjører mer forsiktig eller havner i færre ulykker, så vil det være en sterk driver for oss å innføre dette.

Ole Irgens, kommunikasjonssjef i Tryg Forsikring.

– Jeg tenker på risikoutsatte grupper, for eksempel førere under 30 år. Vi vet at ungdom er utsatt for bil og trafikkulykker. Hvis bruksbaserte forsikringer kan bidra til at ungdommer kjører mer forsiktig eller havner i færre ulykker, så vil det være en sterk driver for oss å innføre dette, forteller Ole Irgens.

I fremtiden ser kommunikasjonssjefen for seg bruksbasert forsikring på flere områder.

– Det som er interessant med bruksbasert forsikring er at kunden selv kan påvirke sin egen risiko ved sin adferd. Alle vet at om man kjører forsiktig i trafikken, så skjer det færre ulykker. Har man et sunt kosthold og trener, så er risikoen for sykdommer mindre.

– Vårt selskap i Sverige har nå innført en app-basert forsikring som gir kunden rabatt ut ifra din daglige treningsmengde. Vi har ikke sett på det i Norge ennå, men det er klart at det også er interessant for oss, avslutter Ole Irgens.

Var denne siden nyttig?