ForsidenMagasinetIoTOslo verdens smartby
"Barcode" i Oslo by. Foto: NTB Scanpix.

Oslo er en av verdens fremste smartbyer

I dag bor over halvparten av verdens befolkning i byer. I nær fremtid bor vi i smartbyer. Storsatsningen er allerede i gang i Oslo.

Byene vokser og andelen mennesker som bor i urbane strøk blir ikke mindre. Problemene rundt boligmangel, infrastruktur, trafikkavvikling og miljø er merkbare over hele verden. Dette tvinger frem nye løsninger. Og det er nettopp dette smartby-teknologi handler om; å gjøre livet enklere og bedre for folk som bor i byene.

Ifølge en rapport utarbeidet av The Nordic Web er Norge det landet i Norden som har kommet lengst med investeringene. Bare i fjor ble det investert rundt 200 millioner kroner på smartby-løsninger. I front finner du smartby-prosjektet i Oslo. Internet of Things Institute plasserer Oslo på topp fem-listen av smartbyer i verden. Her skal kollektivtransporten utbedres, veinettet utvides, og miljøet ivaretas. Innen 2020 har nemlig Oslo som mål å kutte utslipp med 60% og bli et forbilde for andre smartbyer. Så hvilke tiltak er det Oslo gjør som plasserer hovedstaden blant eliten av smartbyer? Her er noen eksempler:

1. Sanntidsinformasjon om luftkvalitet i byene

Oslo har som mål å bli en sykkelby. Men luftkvaliteten i hovedstaden kan enkelte dager være så dårlig at det er skadelig å bevege seg ute. Oslo Bysykkel ønsket å hjelpe innbyggerne å velge sykkelruter med best mulig luft. Løsningen ble sensorer montert på sykkelstativene rundt omkring i byen, som gir informasjon om luftkvaliteten via en app til mobilen. Således kan befolkningen velge den reneste ruten fra A til B. Bak løsningen finner vi ny teknologi fra Telia Next, som jobber med å utvikle og tilrettelegge for smarte samfunn og smarte byer i Norge.

Les også:  Telia og Oslo Bysykkel sitt prosjekt.

I Oslo og andre store byer er luftkvaliteten enkelte dager så dårlig at det kan være farlig å bevege seg ute. Sammen med Oslo Bysykkel vil Telia Next gi sanntidsinformasjon om luftkvaliteten til Oslos innbyggere.

2. Smart parkeringspilot

Å finne ledige parkeringsplasser i byen har lenge vært et problem. Sammen med APX Systems har Telia lansert en pilot for smartparkering basert på NB-IoT-teknologien som skal løse nettopp dette. I første omgang er det snakk om en løsning som hjelper forflytningshemmede å finne ledige parkeringsplasser, men etterhvert kan det fort bli en standard for alle. Telia har gravd ned sensorer i bakken under parkeringsplassene ved Storo storsenter i Oslo som sender informasjon til mobilen din om det er ledige parkeringsplasser.

En standard for smartparkering blir kanskje enda mer viktig fra 1. juni. Da forsvinner nemlig 650 parkeringsplasser innenfor Ring 1 i Oslo. Dette tiltaket skal lette på utslippet i Oslo og gir samtidig muligheten for økt bruk og trivsel i byrommene. Med smartparkering slipper du å kjøre rundt i evighet på jakt etter ledig plass. Det sparer miljøet for støy og utslipp.

Å finne ledige parkeringsplasser er ikke lenger en utfordring for handicappede, takket være en IoT parkeringsløsning fra APX-Systems og Telia.

3. Reduserer bilkø med sensorer

Med færre, men smartere, parkeringsplasser blir det viktig å styre innfartsårene til Oslo, og få bilistene til å la bilen stå eller velge alternative ruter slik at det ikke oppstår kø. Her har Statens vegvesen utviklet et system for å gi bilister sanntidsinformasjon om trafikken via tidsanvisende skilt. Du har kanskje kjørt på E18 mot Oslo og støtt på enkelte av disse skiltene? Informasjonen endrer seg med trafikk og sted, og forteller kjørende hvor lang tid det tar å nå ulike destinasjoner. Systemet fungerer slik at sensorer fanger opp signaler fra bombrikken i bilene og leser så hvor lang tid det tar for et signal å passere to eller flere sensorer. Systemet regner ut snittiden på flere kjøretøy og gir dermed informasjon tilbake om hvor lang tid du vil bruke på strekningen.

Endeløs bilkø i byen. Foto: NTB Scanpix.

Lei av å vente i lange køer? Du er ikke alene. Foto: NTB Scanpix.

4. Eldre får bedre boforhold og bedre tjenester

De fleste eldre ønsker å kunne bo hjemme så lenge de kan. Takket være ny teknologi kan de nettopp det. I Welhavens gate i Oslo bor 9 personer med demens - uten fysisk tilstedeværelse fra hjemmepleien. Her har kommunen installert GPS, sensorer, og infrarødt kamera som fanger opp og sier ifra til vaktsentralen om beboerne trenger hjelp. Det betyr også at man slipper tilsyn om natten. En ganske fin løsning når alternativet er en kostbar og steril sykehjemsplass.

– Det er helt nødvendig å ta i bruk ny teknologi for å møte behovene i fremtidens helsetjeneste, forteller leder for Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By, til VG som først omtalte saken.

5. Smartere strøm med strømmålere

Hver måned vil strømselskapene at du skal lese av ditt strømforbruk for at de skal kunne beregne hva du skal betale. Noen glemmer det, andre opplever det som et mas. Den gledelige nyheten er at innen 1. januar 2019 skal strømforbruket i alle norske hjem måles og analyseres helt automatisk. Strømnettet i Norge skal nemlig moderniseres, og automatiske strømmålere er et viktig element i utviklingen av infrastrukturen. Målet er å sette fokus på energisparing og energiøkonomisering, og samtidig gjøre det lettere å skaffe seg kontroll på strømutgiftene. Strømmålerne gir dessuten et sikrere og mer fleksibelt strømnett, og reduserer behovet for fremtidige utbygginger av nettet.

Ny teknologi skaper arbeidsplasser

Som eksemplene over viser er både offentlige og private aktører involvert i å utvikle løsninger med data som råmateriale. Det alle etterstreber er enkelhet tilpasset moderne forbrukere uten at det går på bekostning av innovasjon. Alle disse systemene må monteres, håndteres, prøves, bearbeides og behandles. Det betyr at de tiltrekker seg arbeidskraft og engasjerer til utdanning av spesifikk kompetanse.

– Når byene vokser må utfordringene løses smartere og mer effektivt. Smartby-teknologi gjør nettopp dette, samtidig som det muliggjør mange nye arbeidsplasser. Det eneste det står på er hvor flinke vi er til å utnytte mulighetene dataene gir oss. For å få til dette, er vi avhengig av å få til godt samarbeid mellom norske teknologibedrifter og det offentlige. Vi har store muligheter til å skape norske globale suksesshistorier i årene som kommer innenfor dette feltet, forteller Gaute Hagerup, ansvarlig for Smartby-satsingen i Innovasjon Norge.

Les også: Forbes sin liste over de fem smarteste byene i verden.

Om "smarte" byer:


En by kan defineres som «smart» når den investerer i ny teknologi som driver bærekraftig utvikling og øker livskvaliteten for innbyggerne.

Det skal også være en gjennomtenkt forvaltning av naturressursene gjennom deltakende handling og engasjement.

Tanken er at teknologi og mennesker skal samhandle for å styrke innovasjon og kunnskap mellom dem.

Eksempler på smartby-innovasjoner er selvkjørende busser, smarte trafikklys, smarte veilys, e-helse, køreduserende systemer og smarte parkeringsplasser.

Sanntidsmålingen av luftkvaliteten i Oslo gjennom samarbeidet med Oslo Bysykkel, og nye løsninger med IoT- og sensorteknologi er bare noen av eksemplene.

Var denne siden nyttig?