Startup: Fra idé til testet produkt på fem dager

Å skulle utvikle et nytt produkt, eller forbedre et eksisterende, kan virke som en nærmest umulig oppgave for mange. Det er ofte mange meninger, vanskelig å definere problemet eksakt – og mye usikkerhet rundt hvordan man skal gå frem. Dette kan føre til at innovasjonsprosjekter tar veldig lang tid og koster deretter – eller ikke blir noe av i det hele tatt.

Designsprint-metodikken skal løse en del av disse utfordringene, sørge for at ting går smidigere og raskere, og at det blir billigere når man skal løse små og store problemer.

– Designsprinter gjør at du kan ta en idé fra et kundebehov til en ferdig testet prototype på bare fem dager, sier Kenny Hognestad.

Kenny Hognestad i Telia Next.

Han jobber med forretningsutvikling i Telia Next, og har vært med på flere designsprinter de siste årene.

Metodikken handler i bunn og grunn om å samle et team som skal jobbe intensivt med en oppgave i løpet av fem arbeidsdager. Ved å følge oppskriften skal man ha en utviklet idé, og gjerne en testet prototype, innen arbeidsuka er omme.

Hver dag i en designsprint har et spesifikt tema, og Hognestad vil anbefale at man holder seg til oppskriften – særlig i begynnelsen.

– Jeg var med på teamet som testet å jobbe med designsprint i Telia første gang, og da var vi veldig tro mot metodikken. Vi så imidlertid at det er noen tilfeller hvor det kan være smart å gjøre det annerledes, sier han.

Bruker teknikkene fra designsprint

Det er også Tom-Tom Erik Isaksen enig i. Han er produktsjef i Vipps og har ansvaret for utvikling av flere produkter i betalingsselskapet.

Tom-Tom Isaksen, produktsjef i Vipps. 

– Vi bruker ikke nødvendigvis hele designsprint-metodikken så ofte i faktiske prosjekter hos oss, men vi har tatt med oss noen av metodene og teknikkene – og de bruker vi ofte, sier han.

Når de har studenter som skal få erfaring, er det likevel fulle designsprinter som gjelder.

– Det gjør vi mest for å lære dem hvordan man kan drive produktutvikling på en effektiv måte, sier Isaksen.

Han er overbevist om at metodikken kan være en veldig god løsning for å komme i gang med innovasjon i større bedrifter som ikke jobber agilt til vanlig.

– Hvis man også tar med de delene av selskapet som ikke er vant til å bygge produkter, kan det være en veldig nyttig introduksjon til hvordan man driver moderne produktutvikling. Tar du med deg noen fra salg- og markedsavdelingen, bryter du ned siloene som ofte finnes i større organisasjoner, sier produktsjefen.

Designsprint ga produkter på markedet

Også Marc Köster er tydelig på at man bør holde seg til oppskriften i første omgang, men at du fort finner ut hva som fungerer bra og mindre bra i akkurat din organisasjon.

Köster var med på å starte Telias interne Innovation Lab, som skulle hjelpe hele organisasjonen med å både utvikle nye produkter og videreutvikle eksisterende løsninger. De siste årene har han vært med på godt over 50 designsprinter – hvor flere har resultert i konkrete produkter på markedet.

– Etterhvert skjønte vi at det var nærmest umulig å samle et tverrfaglig team i fem hele dager. Derfor valgte vi å gå over til en 4:4:4-løsning. Da kjørte vi sprintene over fire uker, fire dager i uka og halve arbeidsdager, forteller han.

Hognestad har også brukt metoden annerledes etterhvert. Istedenfor å følge løpet med testing og utvikling, kan man eksempelvis prioritere dagene på en annen måte når man har mer erfaring.

– Et konkret eksempel var da vi skulle gjøre en vesentlig forbedring av en intern tjeneste. Da brukte vi de fem dagene på å finne scopet og definere hva som skulle gjøres, og så ble det brukt en god del tid på utvikling i ettertid, sier han.

Designsprint kan tilpasses ved behov. Men følg oppskriften første gang, råder ekspertene. 

Til tross for at det ikke kom et konkret, testet produkt ut av en sånn designsprint, kuttet det tiden til man var ute med tjenesten betraktelig.

– Det gikk bare ni uker fra vi startet med designsprinten til det var rullet ut, sier Hognestad.

Én ting han mener man bør være tro til, er det å få med seg kunder for å teste det som kommer ut av sprinten. Du trenger ikke mange av dem for å lære mye!

– Du skal involvere fem potensielle kunder, men du trenger heller ikke mer enn det. Du får mye verdifull læring ut av fem ærlige kunder, sier han.

Viktig å begrense og definere

For å få til en suksessfull designsprint, er det ifølge de erfarne sprinterne veldig viktig å begrense hvor mye man gaper over – og definere problemet så godt som mulig.

Kenny Hognestad har god erfaring med designsprinter.

– Det å definere problemet på riktig nivå er egentlig den aller største utfordringen, sier Hognestad i Telia.

Når det gjelder størrelsen på problemet som løses, mener Isaksen i Vipps at det avhenger av hva som er målet med designsprinten og hvem som er en del av den.

– Har du et modent produktteam som har jobbet mye sammen tidligere og er på jakt etter det nye store, kan det gjerne være veldig stort.

Han mener også at du bør starte med store utfordringer hvis du planlegger å «vekke» organisasjonen og lære dem om produktutvikling – men at du da ikke kan forvente at det kommer noe konkret ut av designsprinten.

– Hvis du, helt realistisk, skal få noe brukbart ut av det med et mindre erfarent team, er det smart å holde utfordringene små til å begynne med, tipser Isaksen.

Marc Köster mener det er ekstremt viktig å ha kontroll på det som skjer etter selve designsprinten, dersom man skal få noe konkret ut av dem.

– En designsprint er i grunn en gruppe mennesker som fasiliterer en prosess, og det fungerer bra hvis man kan «tvinge» deltagerne til å løfte det videre. Hvis man vil få ut det fulle potensialet er det viktig at man har en enhet som har mandat, folk og budsjett til å følge opp prosjektet og utvikle det videre i etterkant, sier Köster.