ForsidenMagasinetStartupHvordan kan en startup tilpasse seg endringer i markedet?
To unge menn ser på en dataskjerm

Hvordan kan en startup tilpasse seg endringer i markedet?

Det er særlig fire ting som kan påvirke markedet på en sånn måte at startups bør vurdere å hive seg rundt.  

Bør et ungt selskap i startgropa holde seg til planen og holde stø kurs når markedet endrer seg? Eller kjapt kaste gamle planer over bord og fortsette ferden med nye mål i sikte?

– De selskapene som lykkes, er som regel dyktige til å forstå kundene sine og hvilke problemer og muligheter kundene fokuserer på, sier Kenny Hognestad i Telia Next. Han er også kontaktperson for mentorprogrammet Telia Startup.

Telia Kenny Hognestad.jpg

GIR RÅD: Kenny Hognestad har jobbet med mange startups. 

Hognestad peker på at man for å forstå kundene, også må forstå drivkreftene i markedet.

– Det handler i hovedsak om å følge med på endringer rundt oss og vurdere hvilke muligheter eller trusler de skaper for bedriften din. Fire ting er nyttige å følge med på: Konjunkturer, teknologiutvikling, forbrukertrender og regulatoriske endringer. Alle disse kan endre seg og åpne for nye muligheter eller behov for kursendring, poengterer han.

Må være nysgjerrig og analytisk

Startups får ofte høre at de må holde fokus. Desto mer krevende er det da å vie tid og oppmerksomhet til å følge med på alt fra oljepriser, rentenivå og valutakurser, til utviklingen og bruken av edge computing, block chain og 5G, for å nevne noe. For samtidig bør også forbrukerne følges oppmerksomt – hva skjer innen for eksempel delingsøkonomi? Og, har folk begynt å bruke mobilen på nye måter?

telia startup forbrukertrend endring.jpg

NYE FORBRUKERTRENDER: Vil det påvirke din startup at kundene kan betale ved å holde mobilen over kortleseren?

Ikke minst: Har myndighetene noen reguleringer i bransjer du skal operere i, som for eksempel innen energiproduksjon, finansnæringen, eller byggebransjen?

– Man må være nysgjerrig og også gidde å gjøre litt ordentlig analyse, sier Hognestad.

Dessuten må man være rask:

– Det er viktig å sette seg noen hypoteser med litt ulike vinklinger, og komme i gang med å teste, sier han.

Viktig å involvere kunder

Hognestad understreker at det er viktig å involvere kundene aktivt, og at man ikke må vente til løsningen er helt perfekt.

– Det handler om å finne en løsning som er god nok, og teste den sammen med et utvalg kunder, sier han.

Heimdall-Lyse.gif

TETT KONTAKT: Brage Johansen  i Telia Startup-bedriften Heimdall Power (til v.) har god dialog Terje Nevland i Lyse Elnett om løsningen de har utviklet for strømnettet. 

Ettersom Startups ofte har klare oppfatninger om at man løser viktige problemer, skaper reelle verdier og gir gode opplevelser for kundene sine, er det viktig å teste om disse oppfatningene stemmer med realitetene og kundenes synspunkter og handlinger. Og da kan det være smart å teste flere ting samtidig, fordelt på ulike kunder.

– Dermed sprer man risikoen litt samtidig som man øker sannsynligheten for å treffe, sier Hognestad, som påpeker at verktøy som Google Design Sprint kan være nyttige i denne fasen.

Startups har både fordeler og ulemper i møte med endringer i markedet sammenlignet med større, veletablerte selskaper.

– På den ene siden har de ikke så mange eller omfattende prosesser eller systemer som kan være krevende å forandre på, og man kan raskt sette opp og forbedre slike strukturer på kundenes premisser. Startups kan derfor ofte snu seg raskt. På den annen side har de få ressurser, få mennesker og mindre penger og blir dermed mer sårbare. Derfor gjelder det å treffe godt. Nettopp for å lykkes med det, er det viktig å involvere noen kunder, sier han.

Alltid tenke løsninger

Hvordan man tilpasser seg endringer i markedet, avhenger av hva slags holdninger man finner i startupen, mener Bjørn Lapakko i Startup Norway.

– Du vil alltid møte nedgangstider, motstand og endringer. Spørsmålet er hvilket miljø du skaper for å håndtere det, om du leter etter løsninger eller dveler ved problemene, sier han. 

Bjørn Lapakko Voss.jpg

LØSNINGSORIENTERT: I år laget Bjørn Lapakko digitale workshops og  tv-show á la Ted Talks i stedet for startupfestival med ekstremsport.

Lapakko forteller at han nylig snakket om akkurat dette med en kvinne som tidligere jobbet i det islandske gründerselskapet QuizUp, men som i dag jobber i en helt annen bransje i et helt annet type selskap. Hun savner ifølge Lapakko energien og den løsningsorienterte holdningen som preget miljøet i startup-selskapet. 

– Min erfaring er at energi og en løsningsorientert holdning er et fellestrekk for de selskapene som overlever, sier Lapakko. 

– Man må brenne for det man gjør, og ikke for å gå hjem klokka 16.

Startup Extreme ble tv-show

Han påpeker at han selv, som ansvarlig for Startup Extreme, kunne stått uten jobb i år. Den normalt adrenalin- og fartsfylte startup-samlingen på Voss kunne naturlig nok ikke gjennomføres mens korona-pandemien fortsatt henger over oss. 

Men ikke dermed sagt at det måtte avlyses helt. Arrangementet kunne selvsagt bli en online-versjon, og da syntes Bjørn Lapakko at de måtte kunne løfte det fra videomøte-stadiet. 

Inspirert av klesmerket Betabrand som lager et innovativt, ukentlig moteshow, ble årets Startup Extreme avviklet som fullverdig live tv-show, pluss og workshops. 

– Vi fikk levert. Det ble annerledes enn vår opprinnelige plan, men var veldig vellykket, sier han. 

Utviklet selskapet under pandemien

En startup som virkelig lot vinden fylle seilene under pandemien, er Learnlink. Selskapet som driver med tilrettelagt undervisning på nett, utviklet og lanserte derfor nye lavterskel tjenester på rekordtid. For å bidra til dugnaden, delte de ut gratis-tilganger.  

– Måten vi løste situasjonen på dyttet oss mange år fremover i tid, forteller Tellef Tveit, en av gründerne. 

LearnLink Tellef Tveit gründer.jpg

FULL GASS: Tellef Tveit og de andre gründerne i Learnlink brukte koronakrisen til å utvikle og teste nye tjenester, som nå er klare til utrulling i høst. 

De lanserte blant annet leksechat, utviklet en hjelpeside for lærere og en ny tjeneste de kalte Boost, som gir elever hjelp når de leser til prøver og jobber med lekser. 

– Leksechaten eksploderte, hjelpesiden for lærere gikk som en farsott, og Boost ble stresstestet og er lanseringsklar til høsten. Vi investerte mye tid under koronaen, men er desto bedre rigget til en høst der vi tror flere enn noen gang vil trenge våre tjenester, forklarer han.

Ettersom tjenestene var gratis under koronaen, fikk de organisk vekst. 

– Det har gjort at langt flere enn før nå vet om oss, utdyper han. 

Satset offensivt

Learnlink er også et godt eksempel på en startup som følger med på endringer i markedet. 
I høst kommer nemlig en ny læreplan, som innebærer at elever ned i 5. klasse skal lære seg koding i matematikk. 

Det kan bli litt utfordrende både for elever og lærere, som ikke selv har drevet med programmering. Ifølge Tveit finnes det nemlig undersøkelser som viser at 9 av 10 lærere er usikre på hvordan de skal undervise i koding. Learnlink derimot, stiller godt forberedt til høstens utfordringer i norsk skole. 

- Vi har startet samarbeid med Code and Go og dermed knyttet til oss studenter og andre lærekrefter som har laget og testet undervisningsmateriell, og i sommer har vi til og med arrangert sommerskole i koding i lokalene våre for å gi elever en kickstart, forteller han.

telia startup kodekurs learnlink.jpg

KODESKOLE: Hvorfor ikke bruke ferien til å lære litt programmering? Learnlink fylte i sommer lokalene med lærevillige elever . 

I Learnlink jobbet alle på spreng under koronaen, men uten at det umiddelbart ga effekt på bunnlinjen. 

– I en situasjon der økonomien ble dårligere for mange kunder og potensielle kunder, kunne vi velge mellom å permittere og holde sakte fart, eller å gi gass. Vi valgte å være offensive, sier Tellef Tveit, som ikke angrer på satsningen. 

–  Vi er i dag best i Norge på tilrettelagt undervisning på nett, og nå kan vi bruke høsten til å rulle ut mange spennende løsninger, sier han.

Var denne siden nyttig?