Teknologi i koronaens tid
Det tok 30 år før produktiviteten og levestandarden økte etter den industrielle revolusjonen. Er vi inne i en liknende pause nå?
Vår tids teknologiske sprang har endret måten vi lever på. Men den ser ikke ut til å ha endret produktiviteten på samme måte. Hvorfor ikke – og hva kan vi lære av historiske paralleller? Det spurte økonom og skribent Dr. Linda Yueh om i siste utgave av Telia Talks.
Yueh viste til det som er kjent som Solow-paradokset, eller produktivitetsparadokset, som ble beskrevet av økonomen Robert Solow i 1987. Etter en voldsom utvikling innenfor IT på 70- og 80-tallet i USA, så man likevel ikke den samme utviklingen i produktivitet. «Du kan se dataalderen overalt, bortsett fra i produktivitetsstatistikken», mente Solow.
Det samme fenomenet ble oppdaget ved den industrielle revolusjonen, hvor det tok flere tiår før de industrielle fremskrittene faktisk viste seg i form av økt produktivitet og levestandard.
– Også i dag ser vi ut til å stå overfor en nedgang i vekst, og mange er bekymret for at det skal stagnere. Men det vi kan lære fra historien er at det kan ta tid før teknologien virkelig endrer måten vi jobber på, sa Yueh.
Bedriftene må adoptere teknologien
Ifølge økonomen er dette en av vår tids største utfordringer: Hvordan gjøre om teknologi til økt produktivitet, som igjen vil danne grunnlaget for lønnsvekst og høyere levestandard? Kan vi lære av hva som, gjennom historien, til slutt faktisk har gjort at produktiviteten igjen har begynt å akselerere?
– Den avgjørende faktoren var at selskaper faktisk endret forretningspraksis, de implementerte og adopterte teknologien. Det gjorde selskapene mer produktive, og dermed også hele økonomien, forklarte hun.
DISKUSJON: Temaet som ble diskutert blant Anita Soleid, Head of marketing and CRM, Telia Enterprise og panelet var dagens teknologi og hvordan det kunne være med og øke produktiviteten.
Er det én ting som virkelig har gjort at bedrifter har implementert ny teknologi i senere tid, er det korona. Og det har definitivt endret måten vi arbeider på. For eksempel videomøter i stedet for jobbreiser, IT-systemer som lar flere jobbe hjemmefra, og mer netthandel eller klikk & hent og mindre fysisk butikkhandel.
Kan dette være nøkkelen til å unngå en liknende stagnasjon som vi har sett tidligere? Har vi rett og slett blitt tvunget til å adoptere teknologien raskere enn vi ville ellers?
– Disse trendene var allerede i gang, men pandemien har rett og slett pushet omtrent alle rundt om i verden til å endre måten vi jobber og bruker teknologi på, sa Yueh.
Korona som akselerator
I en paneldebatt etter Yuehs foredrag var det tydelig at deltakerne kjente seg igjen i hennes beskrivelse av pandemien som en akselerator.
En som virkelig har sett hvordan det har påvirket handelsbransjen, er CEO i startupen Insp, Tore Skjærgård. Insp er et verktøy som skal hjelpe til med å styrke lokale butikker i kampen mot store nettgiganter, ved blant annet å automatisere netthandel og klikk & hent.
NYTENKNING: Tore Skjærgård har selv følt på hvordan pandemien tvang frem nytenkning.
– Butikkeiere har skjønt at det er nødvendig å være til stede digitalt. Det vil de nok ta med seg videre. Samtidig kom dette veldig brått på, så mange har skyndet seg. Nettløsningene er ofte startet på gammel, tradisjonell arkitektur og gir en tungvinn måte å drive det på, så jeg er redd for at det kommer backlash hvor de erfarer at det blir for tidkrevende.
Bjørn Martin Worsøe, strategidirektør for Telia Enterprise, tror at det å tilgjengeliggjøre ny teknologi – nå spesielt 5G – blir deres hovedoppgave fremover. Og med det siste årets «hurtigdigitalisering», vil det kanskje være enklere for bedriftene å se mulighetene.
– Hvis noen før dette inntraff hadde sagt at «nå skal vi begynne å jobbe sånn», så hadde alle sagt at det ikke kom til å gå, at det ville være for vanskelig. Også viste det seg at det gikk, og vi lærte at relativt store atferdsendringer kan gjennomføres – og da kan det også gå med andre ting.
Eline Oftedal i Abelia tror vi kommer til å fortsette å arbeide på en ny måte også etter pandemien, og ser ikke for seg at vi går tilbake til å jobbe fra 8 til 16, eller at cellekontorer versus åpent landskap vil fortsette å være det store arbeidslivsspørsmålet.
– Jeg tror det blir nødvendig å se og gripe mulighetene, og at adopsjon av ny teknologi vil kreves av forretningsledere. Stikkordene fremover blir smidighet, fleksibilitet og diversitet, mener hun.
Telia Talks
Telia Talks er en verden av spennende digitale mini-konferanser, med Q&A og paneldiskusjoner, som kan følges live eller on demand.
I tiden som kommer vil du kunne oppleve foredrag innen blant annet 5G og konnektivitet, digitalisering, AI, digital sikkerhet, innovasjon og bærekraft. Foredragsholderne du vil møte er blant de beste på sitt felt, hentet både internt og eksternt.
I en travel hverdag vet vi at du stilles høye krav til hva du bruker arbeidstiden på. Vi presenterer korte, intense, informative og veldig relevante diskusjoner og foredrag på ca. 50-60 min — om utvalgte tema som er aktuelle akkurat nå.