Roboter
FREMTIDEN: En robot, slik vi typisk forestiller oss dem. Men de aller fleste roboter tar ikke nødvendigvis form som et "menneske".

Nå blir robotene en enda større del av hverdagen

Noen ser på det med entusiasme, andre med bekymring. At roboter vil spille en viktig rolle i samfunnet er det liten tvil om. Men hva har vi i vente? Wall-E og R2D2 eller Terminator?  

OK da – det er kanskje ikke en superfarlig drapsrobot à la Terminator folk flest frykter. Først og fremst handler det kanskje om bekymringen for at arbeidsplasser forsvinner, eller at vi mister det menneskelige aspektet i viktige samfunnsoppgaver.

Men ifølge Pinar Heggernes, leder for Institutt for Informatikk ved UiB og professor i algoritmer, kan vi trygt ønske robotene velkommen.

– I fremtiden vil vi mangle arbeidskraft, så vi kommer til å trenge all hjelpen vi kan få fra robotene, sier hun.

Daglig leder i robotselskapet nLink, Roger Flølo, mener det ikke vil være slik at hele yrker forsvinner. Han tror heller at de uønskede eller lite attraktive delene av et yrke som erstattes av roboter, slik at tilgjengelige hender og hoder kan brukes på best mulige måte.

– Det er typisk arbeidsoppgaver eller jobber som er repetitive eller farlige, som få ønsker å ha over tid, og som man i fremtiden vil ha store vanskeligheter med å rekruttere arbeidstakere til, sier Flølo.

En annen norsk startup som benytter roboter er Flyspray. De har skapt en drone som kan behandle og male høybygg. Å vedlikeholde i høyden har dermed blitt langt enklere og ikke minst tryggere. 

Både Flyspray og robotbyggerne i NLink er med i mentorprogrammet Telia Startup i år.

— NLink er i utgangspunktet ikke en vanlig startup, men heller en innovativ spinoff i et eksisterende selskap — og det er spennende i seg selv, sier Kenny Hognestad, forretningsutvikler i Telia Next og en av kontaktpersonene for Telia Startup programmet.

— Det er også interessant at de ikke har en ferdig løsning, men de har spisskompetanse i robotteknologi, og en nysgjerrig holdning til å utforske teknologier vi i Telia også er interessert i, forteller han.

telia-5g-lab-kenny.jpg

Spennende samarbeid: Kenny Hognestad i Telia synes det er givende å jobbe tett med startups innen robotteknologi.

Flyspray Robotics er mer målrettet, og skal løse et helt konkret problem for et stort marked med bruk av UAV (Unmanned Aerial Vehical) — flyvende droner.

— Dette er et område vi utforsker med flere ulike partnere, og som har blitt aktualisert med 5G, sier Hognestad. 

Fra Telia får gründerbedriftene god støtte for bruk av mobilnettet og smarte IoT-løsninger, som er nettopp det som bringer robotene til liv.

Hva er en robot?

Robot
ROBOTBORGER: Sophia ble i 2017 verdens første robotborger.

Mange ser kanskje for seg menneskelignende maskiner, såkalte androider, som service-roboten Pepper, ASIMO, eller den verdenskjente Sophia – som selv statsminister Erna Solberg har møtt.

Flølo forklarer at roboter kan være alt fra programvarer som erstatter det man ofte kaller punchejobber, eller det kan være en androide som er gitt en menneske- eller dyrelignende utforming. Og det siste er ikke så merkelig, siden ingeniører ofte søker inspirasjon i naturen for å løse tekniske utfordringer, påpeker han.

– Roboter kan innta flere former, og de fleste vil trolig bare være smartere og mobile utgaver av verktøy som vi allerede kjenner. Det kan være små kjøretøy med robotarmer som er konstruert for å gjøre visse oppgaver, som for eksempel å bore hull i betongtak eller tunneler, sier nLink-sjefen.

Raskere, tryggere og mer effektivt med roboter

Når vi snakker med Heggernes om roboter, snakker hun gladelig om alt fra programvare som bruker kunstig intelligens til androider. Fellestrekket er automatisering av oppgaver, evnen til å oppfatte og forstå informasjon, og å kunne reagere på bakgrunn av det.

– Det er mye automatisert programvare, spesielt innen legevitenskapen, som kan utrette store ting for menneskeheten, sier Heggernes.

Pinar Heggernes

POSITIV: Heggernes er positiv til roboter og mener vi kommer til å få behov for hjelpen det kan gi. 

Et eksempel hun trekker frem, er diagnoseverktøy som kan trenes opp til å gjenkjenne for eksempel føflekkreft. Selv etter et helt yrkesliv med å behandle slik kreft, vil det være veldig vanskelig for en lege å gjenkjenne en farlig føflekk kun ved å se på den.

Telia Startup


  • Et mentorprogram for nye selskaper i vekst, som vil skalere sine forretningsideer på kommunikasjonsteknologi.
  • Startupene må søke om en plass i programmet, som strekker seg over 12 måneder. De utvalgte bedriftene presenteres ved årsskiftet.
  • Startupene får kostnadsfri tilgang til en rekke av Telias produkter og tjenester. I tillegg kan de benytte seg av kompetanse fra flere fagfelt, som for eksempel infrastruktur, tilkobling og teknologi, veiledning på finansielle løsninger, logistikk, salg og markedsføring.

 

– En annen ting vi virkelig kan få hjelp av robotene til, er farlige situasjoner hvor du ikke vil sende inn mennesker. For eksempel ved minerydding og redningsarbeid i katastrofeområder, sier Heggernes.

Også kjøretøy og fartøy vil bli tryggere med mer automatisering, tror professoren.

– Slike ting kan nok bli mye mer selvgående. Ikke fordi man vil kvitte seg med arbeidsplassene til de som kjører, men for å bli enda mer trafikksikker. Nesten alle fly lander jo i dag på autopilot, men pilotene sitter der fortsatt og gjør en viktig jobb, sier hun.

Selv om Heggernes ser mange muligheter i robotiseringen, advarer hun samtidig om at ikke nødvendigvis all bruk er til det gode. Spesielt er hun kritisk til bruk av autonome våpen.

– Allerede nå finnes det våpen hvor du sitter et helt annet sted enn der krigen foregår, og styrer våpnene som et dataspill, sier hun.

Robotikk vil gjøre verden bedre

Tross advarslene, professoren virker overbevist om at robotikk og automatisering vil gjøre verden til et bedre sted — på mange forskjellige måter. Alt fra automatiske fartøy som plukker plastsøppel i havet, til roboter i bygg- og anleggsbransjen som kan overta tunge og belastende arbeidsoppgaver.

NLink sine roboter

VANSKELIGE ARBEIDSOPPGAVER: Med nLink sine roboter vil man kunne gjennomføre oppgaver som tidligere var ekstremt krevende. 

Også Flølo er klar på at målet med robotene er å forandre samfunnet til det bedre.

– Som ingeniører ønsker vi, ut fra våre forutsetninger, å bidra til å gjøre verden bedre. Det er nok mange meninger om hvorvidt ingeniørstanden bidrar til dette, men nLink ble etablert for nettopp å bidra til å erstatte tunge og belastende oppgaver i bygg- og anleggssektoren, sier robotbyggeren.

– Denne idealistiske siden ved det å starte og utvikle et selskap har vært en sentral drivkraft for oss, og er fortsatt med på å forme vårt selskaps-DNA.

 

Var denne siden nyttig?