To menn på byggeplass diskuterer foran PC med grafer.

Denne løsningen kan spare samfunnet for milliarder

IoT-teknologien gjør det mulig å oppdage fuktproblemer lenge før det utvikler seg til et stort og dyrt problem.

Ifølge tall fra Finans Norge utbetalte forsikringsselskapene 3,8 milliarder kroner i erstatning etter vannskader i 2017. Dette var fordelt på nesten 80 000 ulike skader, og hver skade kostet dermed i snitt rundt 50 000 kroner.

Med ny teknologi vil Finisterra i samarbeid med Telia nå bidra til å redusere både antallet skader – og ikke minst kostnaden av disse.

– Fuktskader koster samfunnet veldig mye penger, men frem til nå har det vært veldig vanskelig å oppdage før det er for sent, sier produktsjef for fukt hos Finisterra, Daniel Wibe.

Rimeligere logging

Finisterra har levert måleinstrumenter og pumper i mer enn 70 år. Blant de viktigste produktgruppene finner vi fuktmålere i ulike former og spesifikasjoner – samt komplette løsninger for klimalogging.

– Vi har hatt systemer for logging av denne typen data i mer enn ti år allerede, men tidligere har det vært snakk om dyre og kompliserte systemer. IoT-teknologien bidrar til at dette kan gjøres tilgjengelig for mange flere til en lavere pris, sier han.

Hånd på sensor festet til bjelkelag i hus

I tillegg til basen, kan Finisterras klimaloggesystem enkelt utvides med ekstra sensorer. Foto: Thomas Haugersveen

Finisterras klimaloggesystem består av en base som måler alle klassiske parametere som luftfuktighet, temperatur, CO2-nivå, partikler, lyd og differansetrykk i én og samme enhet. Det gjør at man har komplett oversikt over boligens tekniske tilstand til enhver tid, og dermed kan man oppdage eventuelle fuktproblemer før de utvikler seg til å bli store og dyre fuktskader.

– Tidligere har slike systemer vært veldig dyre. Nå kan vi levere en sentral som har måling av all relevant data og som kan bygges ut trådløst ved behov for rundt 4500 kroner, sier han og påpeker at utbygging av systemet bare vil koste noen få hundrelapper per sensor med deres system.

Nytt nett gir muligheter

Det er på mange måter det nye Narrowband-IoT-nettet som gjør det mulig å utvikle slike løsninger som er vesentlig billigere enn tidligere.

– NB-IoT er en standard som baserer seg på 4G-nettet, men det er optimalisert for å brukes av ting fremfor mennesker. Små datapakker fra sensorer og målere er et perfekt bruksområde, og det nye nettet gjør at disse tilkoblede løsningene bruker mye mindre strøm enn om de hadde brukt det vanlige 4G-nettet, forklarer Henning Huuse fra Telia.

Dette er IoT:


IoT står for Internet of Things, også kjent som tingenes internett.

Begrepet brukes om fysiske objekter som kommuniserer med omverdenen via sensorer.

Tingenes internett er et voksende verdensomspennende nettverk, hvor ting snakker med hverandre og så til oss mennesker.

Formålet er å skape nye verdier og spare ressurser ved bruk av sensorteknologi, datateknologi og nettverksteknologi.

Forventningene er store, og det spås at det vil være 26 milliarder tilkoblede enheter i 2020. Alt fra kjøleskap, maskiner, biler, joggesko, tannbørster, lyspærer, hus og bygninger kan kobles sammen.

Lavere strømforbruk betyr igjen mindre administrasjon og gjør det mulig å plassere batteridrevne sensorer og målere på steder hvor det tidligere var både vanskelig og dyrt å komme til med fast strøm.

Alarmer og kontinuerlig overvåkning er også noe Finisterra bruker målingene til, men målet er at brukerne av et bygg – enten det er en enebolig eller et kontorlokale – ikke skal trenge å forholde seg til disse.

– Vi vil samarbeide med forsikringsbransjen og skadesaneringsselskaper slik at de får beskjed så fort det er potensielle problemer. Da trenger brukeren av bygningen kun å bekrefte når det passer at noen kommer og ordner opp, sier Wibe i Finisterra.

Velprøvd grunnteknologi

Finisterras løsninger for måling har lenge blitt brukt innen forskning og utvikling. I disse dager bidrar de blant annet med målere som skal kvalitetssikre en helt ny løsning for flate tak fra byggevareleverandøren Optimera. I et testhus på Jessheim utenfor Oslo har et hus med den nye takkonstruksjonen fått montert sensorer fra Finisterra.

I tillegg til å levere byggematerialer og alt annet som hører til, har Optimera mulighet til å utvikle nye produkter. Da er testing som den de gjør på Jessheim i samarbeid med Sintef avgjørende.

To menn smiler på byggeplass

Daniel Wibe fra Finisterra (t.v.) og Christoffer Aas Clementz fra Optimera er på besøk i byggefeltet hvor Optimera tester en ny takløsning. Foto: Thomas Haugersveen

– Her bruker vi målerne til å verifisere at den nye takløsningen vår virker som den skal, forteller teknisk sjef i Optimera, Christoffer Aas Clementz.

Han sier at IoT gjør det mulig å teste ting på en vesentlig enklere måte enn tidligere.

– Hvis vi ikke hadde hatt mulighet til å måle på denne måten, måtte vi åpnet taket igjen etter en gitt tid for å måle. IoT-teknologien gjør at vi kan være trygge på at ting fungerer som det skal uten å måtte ødelegge det for å inspisere, sier han.

Finisterras fremtidsplaner innebærer å samarbeide med partnere for å utvide markedet videre fra bruksområdene de er godt kjent med – som FoU – til mer allmenne markeder.

Avhengige av samarbeid

Finisterra er hovedsakelig en leverandør av de fysiske målerne. De setter også opp nettbaserte overvåkningsverktøy for kundene, men produktsjefen er ærlig på at de ikke er et IT-selskap.

– Vi er et relativt lite selskap i denne sammenhengen, og det er enorme datamengder som flyttes med slike systemer. Telia hjelper oss til å utvikle løsningen videre og med hvordan vi kan bruke dataen, sier han.

For Telias del er Finisterra en interessant samarbeidspartner fordi produktet de tilbyr tar i bruk alle fordelene ved NB-IoT-nettet.

Om NB-IoT


Narrowband Internet of Things (NB-IoT) er en ny kommunikasjonsteknologi som gir svært god dekning innendørs, utendørs og under bakken.

Denne lavfrekvente teknologien er ideell for ting som går på batteri og som bare av og til sender data via nettet. Det gjør at batterilevetiden blir svært lang, gjerne over 10 år.

NB-IoT fungerer nesten hvor som helst, er kostnadseffektiv og kobler enheter enklere og mer effektivt på det eksisterende 4G-nettet.

– Tidligere har slike målere blitt lest av sporadisk eller på kundens eget WiFi-nett. Ved å sende data over NB-IoT-nettet får man bedre kontroll og får blant annet muligheten til å trigge alarmer, sier Henning Huuse i Telia.

Kan lære mye

Wibe er overbevist om at det finnes enormt mye lærdom i dataene fra deres system dersom man bruker dem riktig.

– Man kan etterhvert se hvilke typer konstruksjoner som er mest utsatt for fukt, og hvordan geografisk beliggenhet, vær og sesongvariasjoner gjør seg gjeldende, sier han.

Men for å få til slike løsninger, er partnerskap helt avgjørende, mener han.

– Hele det norske næringslivet er nødt til å samarbeide for å komme videre. Det betyr at man må spisse seg og samarbeide med selskaper som er gode på andre ting du trenger, sier han.

Vil inn i alle bygninger

Finisterra har et klart og tydelig mål: At deres løsning for overvåkning av bygg skal bli like vanlig som brannvarslere.

– Det er en stor målsetning, men vi er overbevist om at løsningen er så rimelig og god at det vil lønne seg. Hvis man klarer å oppdage potensielle fuktskader tidligere vil samfunnet spare enorme summer, sier han.

Byggeplass med boliger under oppføring

Finisterras mål er at deres målesystem skal følge gårds- og bruksnummeret. Da trenger ikke eieren å forholde seg til det i det daglige. Foto: Thomas Haugersveen

Wibe sier at de håper løsningen kan bli en standard som følger bygget slik at man også har komplett historikk.

– Vårt mål er at dette systemet skal følge gårds og bruksnummer, og at man dermed har fullstendig oversikt over byggets tilstand. I dag er det et stort problem at det er vanskelig å avdekke problemer, og man har heller ingen faktiske data på hva som har skjedd tidligere, sier han.

Med faktiske målerdata fra mange år tilbake vil man kunne gjøre tryggere boligkjøp privat og avdekke potensielle utfordringer med inneklima lenge før det blir en faktisk utfordring.

– Det blir lettere å vurdere den tekniske verdien av et bygg med faktiske data. I dag er det vanskelig å avsløre hva som befinner seg bak en vegg, men hvis du kan se at et bygg har hatt stabile verdier i ti år vet du at ting er bra, sier produktsjefen.

Var denne siden nyttig?